Utsett de store turplanene

Viktigste nå er å følge de råd og anbefalinger som gis for å minske smittespredning og trygge de mest sårbare gruppene. Ta vare på hverandre, utsett toppturen og delta på dugnaden”.

Dette er gode råd som er viktige å forholde seg til, også her på Svalbard. Mange av friluftsaktivitetene man bedriver på Svalbard er det vi kan kalle for risikobaserte fritidsaktiviteter. Det gjelder toppturer, isbreturer, snøscooterturer, ferdsel på sjøis, osv. Dette er fritidsaktiviteter hvor vi utsetter oss for en forhøyet risiko, fritidsaktiviteter hvor konsekvensene av uhell kan bli store.

I skrivende stund er koronaviruset enda ikke påvist på Svalbard. Det er imidlertid å forvente at også vi vil få koronasmitten i Longyearbyen. Hvis vi i de kommende ukene går inn i en fase med mange smittede på Svalbard, så vil mange av våre beredskapsressurser gå med til å håndtere dette. Det samme bildet ser vi på fastlandet, hvor helsevesenet og andre beredskapsorganisasjoner forbereder seg på å håndtere pandemien. I en slik stund så kan det være særdeles kritisk hvis beredskapspersonell og ressurser er indisponible på grunn av redningsaksjoner relatert til fritidsaktiviteter. Regjeringen har sagt at de vil om nødvendig innføre en ny forskrift som forbyr folk å oppholde seg i egne hytter i andre kommuner enn der hvor de bor. Dette fordi vi har begrensede helseressurser rundt omkring i kommunene. Det samme er selvsagt tilfelle i Longyearbyen. Når koronapandemien er over oss vil behandling og oppfølging av eventuelle skader som skyldes fritidsaktiviteter belaste de begrensede ressursene ved Longyearbyen sykehus på en unødvendig måte. Det vil også være vanskelig å gjennomføre redningsaksjoner og samtidig ivareta smittevern. Aktører som deltar må vær tett på og utøvelse av redning og førstehjelp innebærer nærkontakt mellom redningspersonell og de som trenger assistanse. Med gjeldene regler så betyr det mest sannsynlig karantene for de involverte fra redningstjenesten. Siden vi er få personer som bor i Longyearbyen så er det flere av innbyggerne her som har dublerende roller som er knyttet til helse, sikkerhet og beredskap. Dette gjør både beredskap og bemanning av samfunnskritiske funksjoner ekstra sårbart.

I en slik situasjon vil det være uansvarlig å legge ut på lange turer med risikobaserte fritidsaktiviteter, hvor man eksponeres for unødvendig fare. De mest ambisiøse turplane bør settes på vent. Dette er en av grunnene til at Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har avlyst all feltaktivitet i tillegg til at undervisning fra nå av blir digitalt ut vårsemesteret. Feltarbeid på Svalbard innebærer alltid en mulighet for at uønskede hendelser kan oppstå, siden man ferdes i en utfordrende natur og må forholde seg til et dynamisk risikobilde med raske endringer i vær og føre. Ved å innstille feltaktivitet så unngår UNIS å belaste det lokale helsevesenet med skader i en tid hvor helseressurser må være i beredskap og klare til innsats.

Vi står foran høysesong med tanke på turaktivitet og flere har kanskje planlagt lengre turer på øya? For alle med turerfaring fra Svalbard så vet man at vær og føreforhold endrer seg fort. Forholdene kan også være lokale og variere innenfor et område. Så det som i utgangspunktet skulle være en enkel tur i kjent terreng kan fort endre seg til å bli en krevende tur hvor konsekvensen av feil valg kan bli fatale. Bevist konsekvenstenkning [hva kan skje og hva kan konsekvensen bli] er en god tilnærming for å ferdes sikkert. Men dette kan være krevende og setter krav til kompetanse hos den enkelte.

En mer effektiv måte å minimere risiko på er å gjøre noe med eksponeringstid og sårbarhet. Utsett de lange og ambisiøse turene, ta hensyn til en kald og snøfattig vinter med andre forhold enn hva man har erfaring med, dropp de mest risikofylte toppturene, osv. Med lite snø er det naturlig å trekke konklusjonen om at skredfaren er lav. Men lokalt kan større snømengder ha akkumulert i enkelte heng og dalsider. Dette stiller store krav til den som ferdes i brattheng om å gjøre gode og kvalifiserte vurderinger av de lokale forholdene. Lite snø på breene gjør at snøbruer er tynnere og har dårligere bæreevne slik at ferdselen blir mer utfordrende. Lite snø i terrenget generelt gjør at et hendig uhell som å velte med snøscooter kan få alvorlige konsekvenser ved at man treffer stein eller et underlag uten et dempende snødekke. Den kalde vinteren har ført til at vi endelig igjen har fått sjøis som åpner opp mulighet for fjordkryssinger og langtur. Det kan derfor tenkes at flere planlegger langtur inn i områder som har hatt lite ferdsel de siste vintrene. Den erfaringsbaserte kunnskapen om forholdene i disse områdene kan derfor være mangelfull og stiller derfor ekstra krav til god kompetanse for de som drar på en slik tur. Skulle uhellet være ute så vil redning og bistand ta tid på grunn av avstandene og uforutsigbare lokale forhold. En alvorlig ulykke på Svalbard kan også påvirke helseressurser på fastlandet gjennom å legge beslag på spesialistteam og luftambulanse. Ett annet utfall kan også være at man kun kan støtte en hendelse på Svalbard med få eller reduserte resurser fordi man opplever ressursmangler på fastlandet.

Oppfordringen må derfor bli: Nå, når koronapandemien er over oss, må vi alle unngå å belaste den lokale redningstjenesten og sykehuset med unødvendige uhell. Det er mange flotte turmuligheter i områdene rundt Longyearbyen. Dra på enkle og trygge turer i nærområdet og ikke utsett deg for unødvendig risiko. Tenk igjennom dine valg og bli med på samfunnsdugnaden. I ytterste konsekvens så kan dine valg påvirke et helt lokalsamfunn.

Martin Indreiten, fungerende leder av Arctic Safety Centre (UNIS) og Bjørn Ivar Kruke, førsteamanuensis ved Arctic Safety Centre (UNIS) og Universitetet i Stvanger

ENGLISH:
“Koronadugnaden” (The Corona Duty) - postpone your most ambitious trip plans
On Sunday, March 15, the main rescue center in southern Norway issued a clear request to cancel mountain trips ‘topptur’ in steep terrain: “The Norwegian emergency preparedness system is being put to the test these days. This also applies to all rescue resources. The most important thing now is to follow the advice and recommendations given to reduce the spread of infection and keep the most vulnerable groups safe. Take care of each other, postpone the mountain trip and participate in the duty”.
These are good tips that are important to keep in mind here on Svalbard. Many of the outdoor activities on Svalbard are what we can call ‘risk-based leisure activities’. These include skiing trips, glacier trips, snowmobile tours, driving on sea ice, etc. These are leisure activities where we are exposed to an increased risk; leisure activities where the consequences of accidents can be great.
At the time of writing, the corona virus has not yet been detected on Svalbard. However, it can be expected that we will also get the virus in Longyearbyen. If we enter a phase of many infected people in Svalbard in the coming weeks, many of our emergency resources will be needed to deal with this. We see the same picture on the mainland, where the health service and other emergency organizations are preparing to deal with the pandemic. At such a time, it can be particularly critical if emergency personnel and resources are all occupied, due to rescue operations related to leisure activities. The government has said that they will, if necessary, introduce a new regulation that prohibits people from staying in their own cabins in other municipalities than where they live. This is because we have limited health resources around the municipalities. The same is of course the case in Longyearbyen. When the corona pandemic is upon us, treatment and follow-up of any injuries caused by leisure activities will unnecessarily burden the limited resources at Longyearbyen Hospital. It will also be difficult to carry out rescue operations, and at the same time take care of infection preparedness and control. Personnel participating must be close, and the rescue and first aid practice involves close contact between rescue personnel and those in need of assistance. By the current rules, it most likely means the quarantine of those involved from the rescue service. Since we are few people living in Longyearbyen, there are several of the inhabitants here who have dual roles that are related to health, safety and preparedness. This makes both emergency preparedness and staffing of socially critical functions extra vulnerable.

In such a situation, it would be irresponsible to embark on long trips involving risk-based leisure activities, where you are exposed to unnecessary danger. The most ambitious backcountry trips should be put on hold. This is one of the reasons why the University Center at Svalbard (UNIS) has canceled all field activities in addition to teaching digitally for the remainder of the spring semester. Field work on Svalbard always presents an opportunity for undesirable events to occur, since you are traveling in a challenging nature and must deal with a dynamic risk picture with rapid changes in weather and conditions. By cancelling field activities, UNIS avoids burdening the local health care system with injuries at a time when health resources must be prepared and ready for action.
We are at the beginning of peak season in terms of trip activity and many may have planned longer trips around the island. For anyone with trip experience from Svalbard, you know that the weather and driving conditions change quickly. Conditions can also be local and vary within a small area. What should have been a simple trip in familiar terrain can quickly turn into a demanding trip where the consequence of making the wrong choice can be fatal. Proven consequence thinking [what can happen and what can be the consequence] is a good approach to trip safely. This can be demanding and requires a high level of competence of the individual.

A more effective way to minimize risk is to think about exposure time and vulnerability. Postpone the long and ambitious trips and take into account the cold winter with minimal snow cover and conditions that many have not experienced before. Consider dropping the most ambitious ski trips. With little snow, it is natural to draw the conclusion that the avalanche danger is low. But locally, larger amounts of snow may have accumulated in some slopes and valley sides. This places great demands on those who are making good and qualified assessments of the local conditions. Minimal snow on the glaciers means that snow bridges are thinner and have poorer carrying capacity, making the journey more challenging. Little snow in the terrain in general means that a normal accident such as overturning with a snowmobile can have serious consequences by hitting a rock or ground without a cushioning snow cover. The cold winter has finally brought us sea ice, which opens up the possibility of fjord crossings and long trips. It is therefore conceivable that several are planning a long trip into areas that have had little traffic in recent winters. The experience-based knowledge of the conditions in these areas can therefore be inadequate and places extra demands on good skills for those who go on such a trip. Should the accident occur, rescue and assistance will take time due to the distances and unpredictable local conditions. A serious accident on Svalbard can also affect health resources on the mainland by seizing specialist teams and air ambulances. Another outcome may also be that one can only support one event in Svalbard with few or reduced resources because of increased demands for the resources on the mainland.
The call must therefore be: Now that the corona pandemic is upon us, we must all avoid burdening the local rescue service and the hospital with unnecessary accidents. There are many great hiking and trip opportunities in the areas around Longyearbyen. Take easy and safe trips in the immediate area and do not expose yourself to unnecessary risk. Think through your choices and join the community duty. In the end, your choices can affect an entire community.

The article is written by:
Martin Indreiten, Acting Operating Manager, Arctic Safety Centre (UNIS) and Bjørn Ivar Kruke, Adjunct Associate Professor, Arctic Safety Centre (UNIS) and The University in Stavanger.