Uambisiøse miljømål

– Det vil være å gå litt fort frem, siteres Per Nilsen (AP) på.

På fastlandet kalles ofte AP, Høyre og FrP for «fossilkameratene» av den grønne bevegelsen. Årsaken er selvsagt at de er sinker i klima- og oljepolitikken, og at de tre partiene er svært vanskelige å skille på dette området. Det kan se ut til at partiene fortjener moderpartienes lite ærefulle kallenavn også her på Svalbard. Hva er greien med å snakke om bærekraftig polarsamfunn, Smart City, sirkulærhovedstad og implementering av FNs bærekraftmål når man presterer å gjøre slike vedtak? «Longyearbyen er en av Europas mest forurensede byer målt i utslipp fordelt på innbyggere. Vi tar mål av oss å sette en tydelig (sic!) retning som snur denne trenden», kan vi lese i den såkalte Polfarererklæringen. Når man ikke engang tør å innføre miljøtiltak som nesten er å slå inn åpne dører, kan man lure på om Polfarererklæringen er verdt det miljøvennlige papiret den sikkert er trykket på.

Det er åpenbart at det styrende flertallet enkelt har latt seg påvirke av bransjen med stråmenn om dårlig fungerende elbiler og økonomiske konsekvenser av covid-19. La meg derfor som erfaren elbilist presentere et par fakta som kunne vært relevant for saken:

1. Pole position kjøpte sin første elbil i 2015, Avinor i 2016. Undertegnede kjøpte Svalbards første private elbil i 2017, og i dag kjører både Posten, Svalbard folkehøgskole og Lokalstyret selv rundt i elbil. I høringsuttalelsen sin viser Norges Taxiforbund til vinterkulde, snø og temperatursvingninger, og trekker i tvil om det finnes elbiler som vil takle dette i 2026. Hadde lokalpolitikerne tatt seg bryet med å spørre oss som har prøvd, kunne vi fortalt dem at elbiler har taklet Svalbards klima i mange år allerede.

2. Myten om at elbiler ikke tåler kulde er seiglivet. Det gjør den ikke mer sann. Ved oppstart gikk min arbeidsgiver Svalbard folkehøgskole til innkjøp av fem elbiler og en dieselbil – Svalbard populære arbeidshest Toyota Hilux. Én eneste gang under den strenge kuldeperioden i vinter kom den ene elbilen vår til kort. Hiluxen? Den fikk vi støtt og stadig ikke start på. Elbiler fungerer vesentlig bedre i kulden enn dieselbiler.

3. Rekkevidden går ned på elbiler i kaldt klima. Det er i liten grad et problem her på Svalbard med våre få kilometer vei. Bransjen ville også kunne investere i hurtigladere i løpet av de kommende seks årene, som ville løst problemet for kjøretøy som er mye i bruk. Økt energikonsum/redusert rekkevidde i kulden, er for øvrig ikke unikt for elbiler. Min siste dieselbil brukte mindre enn 0,5 på milen på langkjøring på fastlandet. Med kaldt vær og småkjøring på Svalbard, klokket den stort sett inn på to liter på milen.

4. Elbiler er mer miljøvennlig, selv på kullkraft. Dette påpekte også administrasjonen til byens politikere. Årsaken er den uovertrufne energieffektiviteten i el-motorer, samt renere luft lokalt. Da har man forøvrig enda ikke tatt med i betraktning at vi på Svalbard fyrer med kortreist kull (som sentrale personer i Høyre, AP og FrP ellers ynder å påpeke), mens bensin og diesel må fraktes på forurensende tankbåt over store avstander.

Med den rivende utviklingen som har vært de siste årene, er det helt urimelig å mene at det ikke vil finnes gode elektriske alternativ for alle typer kjøretøy i 2026. Det er synd å se at lokalpolitikerne ikke er villig til å gjøre gode miljøvalg når det kommer til realpolitikk, men overlater dette til andre aktører. Det må være vondt for Arbeiderpartiet å se at det er privat næringsliv som viser vei – og det må være vondt for næringspartiet Høyre å ikke være partiet som hjelper dem.

Har denne saken mye å si målt i CO2-utslipp? Neppe. Men dette er en såpass symboltung sak, at den rokker ved hele troverdigheten til Longyearbyens angivelige ambisjoner om å bli et nullutslippssamfunn. Polfarernes «implementering av FNs bærekraftmål», står foreløpig til stryk.

Espen Klungseth Rotevatn

MDG-medlem