– Tusen, tusen takk til UNN

I 2011 var Spike Reid ett av mange ofre for et grusomt isbjørnangrep på Svalbard. Flaks berget livet hans, og takket være dyktige UNN-ansatte fikk han nødvendig helsehjelp til å overleve og lege omfattende skader i ansikt og hode. Nå har engelskmannen vært tilbake ved UNN for å takke for helsehjelpen han ble gitt. Svalbardposten har fått lov til å publisere hans innlegg som først ble publisert i Pingvinavisa, Universitetssykehuset i Nord-Norge sin interne nettavis 15. april.

Spike Reid tilbake på UNN i Tromsø tidligere i vinter.
Publisert
Slik så Spike Reid ut etter isbjørnangrepet i 2011, da han fikk behandling ved intensivavdelingen.

Her følger hilsenen Spike Reid selv har skrevet (oversatt fra engelsk).

«I februar måned returnerte jeg til UNN Tromsø, nøyaktig syv og et halvt år siden jeg forlot sykehuset. Den gang ble jeg flydd hjem til England av et ambulansefly.

Tre dager tidligere hadde jeg ankommet Tromsø etter et forferdelig isbjørnangrep på Svalbard. Jeg var en av lederne for en gruppe på 11 ungdommer som var på en treukers ekspedisjon på tvers av isødet på Svalbard.

Angrepet av isbjørn

Tidlig en morgen mens vi fremdeles lå og sov i teltene våre, ble en av gruppedeltakerne våre brutalt og på tragisk vis drept av en isbjørn som angrep teltet hans. Jeg kom meg ut av soveposen og grep rifla da jeg hørte alarmlyden, men rifla virket ikke. I stedet snudde isbjørnen og angrep meg med kraftige bitt i hodet. Jeg overlevde takket være min kollega Andy som kastet steiner på isbjørnen, som deretter angrep han også hardt. Isbjørnen angrep deretter to andre medlemmer av gruppa vår.

Etter hvert klarte vi å lade om rifla og fikk skutt isbjørnen da den kom mot meg igjen. Den var bare sekunder unna fra å drepe meg. Den eksepsjonelle gruppa av ungdommer holdt deretter liv i meg og Andy frem til vi ble berget av representanter fra Sysselmannen.

Flydd til Tromsø

Vi ble behandlet og godt ivaretatt av legen og sykepleierne i Longyearbyen, men trengte mer ekspertise til videre behandling enn de hadde mulighet til å gi oss. Senere samme dag ble vi derfor overført til UNN Tromsø.

Intensivavdelingen og det kirurgiske teamet ved UNN sørget for en utrolig behandling for meg og Andy i august 2011. Vi ble operert samme kveld som vi ankom, og begge hadde behov for rekonstruksjon i ansiktsområdet og resten av hodet.

Dagen etter operasjonen skrev jeg en e-post til min nærmeste familie på en bærbar datamaskin som jeg fikk låne av sykepleier Camilla:

– Jeg har vært gjennom kirurgi. Jeg har mange kutt i hodet og tennene er knuste. Sykepleierne og legene har vært fantastiske, og de tar godt vare på meg.

Gjensyn med UNN

I vinter var jeg tilbake i Norge på nytt i en 2-ukersperiode, som leder for et turfølge fra Lofoten til Tromsø. Etter turen var det viktig for meg å besøke UNN igjen for å hilse på Camilla og anestesilege Aslak som også behandlet meg så godt. Jeg ønsket å takke dem for den eksepsjonelle jobben de gjorde for meg for syv og et halvt år siden. Jeg vil også takke alle andre som bidro I behandlingen av meg og mine skadde kolleger.

Jeg vil for alltid stå i gjeld til de ansatte som medvirket til å redde livet mitt og starte rehabiliteringen.

Etter hjemkomsten til Storbritannia har jeg vært operert på nytt i ansiktet ni ganger, og blant annet satt inn 13 plater i hodet og munnen. Nylig sto den tiende operasjonen for tur, og jeg begynner nå å bli tilnærmet 100 prosent frisk igjen. Det har vært mulig på grunn av den raske og gode behandlingen av teamet ved UNN I 2011.

Tusen takk fra innerst i mitt hjerte».

Med vennlig hilsen Spike Reid

ENGLISH VERSION:

Thank you so much Tromsø Hospital. Seven and half years is certainly a long time.

Last month I returned to UNN–Tromsø hospital, exactly 7½ years after I had left. When I departed before I was flown out by medical repatriation jet, heading back to the UK.

Three days before I had been flown into Tromsø following a horrific polar bear attack in Svalbard. I was one of the leaders of a team of 11 teenagers on a 3-week expedition across the icecap. Early one morning while we were still asleep in our tents Horatio Chapple, one of my team was tragically and swiftly killed when the bear attacked him in his tent. I leapt from my sleeping bag and grabbed the rifle when I heard the cries of alarm but the rifle failed to operate. The bear then turned to me and attacked me badly, biting my head hard. My life was saved by my co-leader Andy Ruck who threw rocks at the bear, which then attacked him badly too. The bear then attacked two more of my group.

Eventually we were able to reload the rifle and shoot the bear, as it came back towards me. It was just seconds from killing me. My exceptional team of teenagers then kept Andy and me alive until we were rescued by the Sysslemannen. We were treated very well by the solo doctor and team of nurses in Longyearbyen but we needed more care than they were able to give us. Later that same day we were flown to Tromsø.

The ICU and surgical team at this hospital provided the most exceptional care for Andy Ruck, Scott Bennell Smith and Patrick Flinders and me in August 2011. Andy and I were operated on the night we arrived, both requiring major reconstructive work on maxilla-facial area and the rest of our heads.

The day after the operation I wrote an email to my close family on a laptop I was given by one of your nurses, Camilla Kjoshaug Hansen:

I had surgery here. Lots of cuts on the head and my teeth are all smashed up. The nurses and docs have been great.

They are taking very good care of me.

These last two weeks I have been back in Norway once more, leading a tour from Lofoten up to Tromsø. After the tour ended it was essential for me to revisit the hospital and meet with Camilla and the anaesthetist Aslak Johansen who also treated me. I wanted to thank them for the exceptional work they did, seven and half years ago. I also want to thank all of the other staff who treated Andy, Scott, Patrick and me in 2011.

I feel forever indebted to this team because they were instrumental in saving my life and starting my recovery. Following my return to the UK I have been operated on a further nine times, resolving ENT, neurosurgery and maxilla-facial issues, with over 13 plates being put into my skull and jaw. Today is the eve of another coronoidectomy operation but I am now exceedingly close to 100% fitness and that has been made possible because of the actions of UNN team in 2011 – thank you a great deal from the very bottom of my heart.

Powered by Labrador CMS