The day after tomorrow; Reiselivet etter krisen

Norsk reiselivsnæring bidrar med hele 4,3 milliarder kroner i direkte skatteinntekter til norske kommuner. Det er tre ganger så mye som fra for eksempel sjømatnæringen, og betyr at reiselivsnæring er verdens største næring. I disse dager har imidlertid tunge skyer skygget for sola og usikkerheten rundt hvordan både reiselivet og andre næringer vil se ut i fremtiden ligger som et stort ubesvart spørsmål for oss alle.

Vi har i mange år hatt en dreining av norsk reiseliv fra volum- og sightseeing-baserte opplevelser til et mer bærekraftig reiseliv med fokus på deltakende naturopplevelser, aktiviteter, kultur og lokal mat med fokus på verdiskaping. Det har vært jobbet godt - både av næringen selv og av næringens økosystem - for å starte byggingen av fremtidens norske reiseliv; et reiseliv basert på bærekraftige prinsipper i form av økonomisk levedyktighet, lav miljøpåvirkning og bidrag til lokalsamfunn – hvor effekten av miljøpåvirkning må trumfe resten. Vi er langt fra i mål, men på riktig vei. Når det gjelder bærekraft bør Svalbard gå foran på alle fronter og være mye mer tydelig, innovativ og tro mot de miljømessige bærekraftsprinsippene – her har man ikke råd til at kapital går foran natur.

Indrefileten i norsk reiseliv

Vi opplever nå igjen en brutal shut-down i reiselivsnæringen. Hoteller, restauranter, aktivitetsleverandører, kulturaktører, flyselskap, lokalmatprodusenter, transportører og andre har blitt tvunget til å strupe ned driften eller stenge helt i påvente av at det hele skal gå over og at vi er klare for den nye normalen. Og hva blir så den nye normalen? Det er det nok ingen av oss som vet - i like liten grad som man kunne forutsi omfanget av denne krisen. Vil kjøpekraften i viktige markeder styrkes eller svekkes? Vil vi oppleve en større eller mindre reiselyst, og eventuelt hvor langt ønsker vi å reise? Er det slik, som mange nå tror, at nordmenn i mye større grad en før vil fortsette å velge å reise i eget land? Norsk reiseliv er helt avhengig av å komme ut på den andre siden med fokus på kvalitetsopplevelser, bærekraft og godt prisede produkter der leveransen står i stil med prisen.

Svalbard er noe av indrefileten i norsk reiseliv og bør gå foran i den omstillingen som må skje i næringen. Mer enn noen gang vil Norge være et trygt, rent og rolig hjørne av verden som mest sannsynlig vil være enda mer attraktivt for mange - også for oss selv. Og attraktive og ettertraktede produkter skal man ikke selge på billigsalg. Fremtidens gjester vil mest sannsynlig sette mye større krav til at de destinasjonene de velger seg skal ha tydelige og reelle bærekraftstrategier i bunnen for all utvikling. Destinasjoner som investerer i bærekraftig utvikling og drift og ikke green-washing eller som skjuler seg bak at «vi tar folk med ut i naturen slik at de får oppleve det sårbare og dermed kommer hjem som ambassadører». Her må det reelle satsinger til.

Hvilke scenario som møter oss på den andre siden blir spennende å se, men at det blir annerledes enn før krisen er det all grunn til å tro – ikke minst hva gjestene etterspør.

Rygge inn i fremtida

Hvordan møter Svalbards reiseliv så den nye normalen? Jeg tror at det vil være avgjørende for fremtiden til reiselivsnæringen at man ikke faller for fristelsen og begynner å konkurrere på pris eller overdrevent fokus på gjestedøgn. Faren for at prismekanismen blir fristende for mange er overhengende. De fleste reiselivsaktørene vil måtte gjøre sitt ytterste for å ta igjen tapt omsetning og da er det en stor fare for at volum og pris blir brukt som virkemiddel. For Svalbard og norsk reiseliv vil det være som å rygge videre inn i fremtida. Det siste vi trenger når vi en gang er tilbake i business er priskriger og volumfokus. Da vil mange års arbeid med oppstart av arbeid for fremtidas reiseliv være forgjeves og vi må begynne på nytt igjen.

Til tross for både kritikk og en del misnøye med ordninger til tider så jobber Innovasjon Norge og resten av økosystemet rundt reiselivsnæringen for å legge til rette med nye krisepakker og forsterkede virkemidler slik at næringen kan overleve, men også bruke denne perioden til å komme sterkere ut på den andre siden. Foruten ren overlevelse vil prosjekter som settes i gang i denne perioden være med på å definere hvordan reiselivsproduktet vil se ut og hvordan markedet vil se på dette når vi en gang kommer tilbake. Jeg håper at virkemidler, prosjekter og tiltak videre også dreier seg om et fokus på at vi skal komme tilbake med enda bedre og med bærekraftige produkter, enda mer kompetanse og med enda større attraktivitet enn før.

Holde hodet kaldt

Så hvordan møtes tiden etter krisen? Reiselivsnæringen må definitivt unngå å havne tilbake i volumtankegangen der antall hoder og gjestedøgn blir de viktigste måleparameterne. Det blir i så fall kortsiktig og lite bærekraftig moro i beste fall.

Det vil være avgjørende for fremtidens norske og «Svalbardianske» reiseliv at vi, samtidig som vi applauderer krisetiltak og nødvendige kortsiktige nødhjelpstiltak, også klarer å holde hodet kaldt og beholder fokus på et bærekraftig, unikt og naturbasert reiseliv i Norge mot 2030. Her kan Longyearbyen og Svalbard sette seg i førersetet.

Jan Sverre Sivertsen, tidligere reiselivsleder på Svalbard