Takk for gode vennskap, Longyearbyen

Jeg fikk en telefon påsken for to år siden. Ble like etter tilbudt jobben som daglig leder av stiftelsen Artica Svalbard, selv om jeg ikke hadde søkt. Jeg tok den imot, «cause sometimes you´ve gotta jump». I løpet av ti dager sa jeg fra meg et stort, offentlig kunstprosjekt i Berlin, leide ut leiligheten i byen der jeg hadde bodd de siste ti årene og reiste. Jeg hadde aldri vært på Svalbard før. Jeg visste knapt hva Artica var og ante ikke hva jeg hadde i vente. Svalbard er som en annen planet.

Jeg ankom den 28. april og midnattssola slo mot meg som en lysende vegg. Den var overalt, det fantes ingen pause. Jeg jobbet vettet av meg for å få Artica til å «gå opp», men sola gav meg en masse energi. Jeg hadde fått et budsjett på flere millioner i fanget og kongefamilien meldte sin ankomst. Siden det, har jeg jobbet med alt fra de kongelige til menneskerettighetsaktivister og det har vært en fantastisk spennende reise.

Jeg har fått samarbeide med Norsk Pen og Dronning Sonjas trykkepris, Kulturdepartementet og Fritt Ord, Arkitekthøyskolen i Oslo og Snøhetta, og det meste av lokalbefolkningen på Svalbard. Jeg har fått kuratere kunst i Vinkelstasjonen, laget film ved Wahlenbergbreen, vært på søppeltokt til Daudmannsodden og gjort research med kunstnere i Pyramiden. Jeg har fått utvikle Artica til et møtested for lokalbefolkningen og spredt ny kunnskap med kunst som hovedverktøy ut til et internasjonalt publikum via live stream. Det har vært et svært givende arbeid.

Jeg observerte alt det spesielle ved Longyearbyen. Ble raskt kjent med folk i min rolle og forstod snart «hvem som drev hva». Jeg strevde fælt med å få meg leilighet, det var midt i den verste boligkrisen, og både politisk og sosialt var det en rekke temaer som raskt engasjerte meg.

Jeg forstod snart at de som parkerte aller nærmest inngangen til Mix på tomgang var Svalbardianerne. De som kjørte rundt i en jeep full av bikkjer, de som aldri brukte bilbelte, de som aldri låste døra, de som sjekket inn 20 min før de skulle fly, de som hadde minst 7 skutere (hvorav halvparten var deleskutere), de som ble parodiert på revyen, de som eide egne hytter, de som kjørte hundespann i helgene, de som gikk uten lue i -15, de som kom til Svalbard og aldri reiste hjem igjen. Svalbardianerne er forbildene til oss som kom etter. De var her først og de har vært her lengst.

Helgene mine var nå blitt helt annerledes. Istedet for å gå på vernissage i Berlin, satt jeg hjemme og pusset rifla. Istedet for å gå på café, var jeg på jakt i Grøndalen eller på skutertur til Isfjord Radio, midt i hjertet av den rå Svalbard-naturen. Istedet for å se utstillinger verden over, kom kunstnerne til meg i residens fra all verdens hjørner med sine fantastiske prosjekter om Svalbard og Arktis. Det har vært en helt unik kombinasjon å jobbe tett på kunstnerne og deres prosesser midt i det omfangsrike Svalbard-livet.

Jeg har fått boltre meg i natur 365 dager i året og kommet over en rekke «terskler». Takk til dere av vennene mine som hjalp meg over de høyeste av dem, dere vet hvem dere er. Ja, det er mange å takke, jeg skal gjøre et forsøk. Med pandemien blir det dårlig med avskjedsfest og åpent hus hos meg.

Takk Timon som lærte meg å skyte, takk Julia som lærte meg å kjøre skuter, takk Melissa som lærte meg å ikke være redd for bjørn hele tiden på tur, takk Kelsey som lærte meg hvor viktig poesien er, takk Håkan for gode vitser og lure knep, takk Lena som gav meg en bredere horisont, takk Jim og Kanerva som lærte meg en masse om Svalbard-livet. Takk Jasper for morsomme samtaler, takk Alex som lærte meg å fyre opp badstua, takk Stein som lærte meg å ha tro på meg selv, takk Sarah som inspirerte meg, takk Kjersti som lyttet og gav meg gode råd og takk Olaf som fortalte meg de aller beste (sanne) historiene. Takk Marion for all fantasien og takk Eivind for båtprat med den beste utsikten. Takk Line for all ny kunnskap, takk Marte for klatring og koselige byturer, og takk Kenneth for gode samtaler og nyttige tips. Takk Kjetil og Jovna for god hjelp, hyggelige møter og morsomme stunder, og takk Torstein og Katja for godt naboskap.

Jobbmessig er det mange å takke. Jeg vil takke Sysselmannen Kjerstin Askholt og Longyearbyen Lokalstyre for et svært godt samarbeid siden jeg tok jobben. Spesielt stor takk til Biblioteksjef Elin Anita Olsrud og bibliotekar Marie Mæland som jeg har samarbeidet med om en rekke foredrag, og til Plansjef Annlaug Kjelstad og Eiendomssjef Jan Myhre som har vært enormt behjelpelige med prosjekter om offentlig kunst, arkitektur og byutvikling. Jeg vil også takke forrige Kultursjef Roger Zahl Ødegård og nåværende Kultursjef Are Nundal for all støtte. En stor takk til Konsulen i Barentsburg, Sergey Guschin, for et inspirerende samarbeid om kunstprosjekter. Jeg vil takke Ben i Polar Perma Culture, Svalbardposten, Lompensenteret og Coop. Og ikke minst Aktiv i Friluft for omfangsrike prosjekter! Jeg takker Ungdomsklubben og Kullungen barnehage, Svalbard Bygg, Assemblin og flyplasssjefen Carl Einar Ianssen som lånte oss en diger hangar til atelier den gangen vi bygde for stort. Takk til Emelie i Longyearbyen Regnskap for et utrolig godt samarbeid. En stor takk rettes også til Unis, Tora Hultgreen på Svalbard Museum og til Polarinstituttet; spesielt til Kim Holmén som har vært en god samarbeidspartner for meg i mange sammenhenger. Jeg vil takke Eva Grøndal på Kunst- og Håndverkssenteret og Mark Sabattini/ avisen Ice People. Jeg vil takke Svalbard Explorer, Svalbard Bryggeri og Better Moments. Og jeg vil takke dere alle som jeg har møtt her i byen som får samfunnet til å gå rundt.

Og sist, men ikke minst vil jeg rette en stor takk til team Artica med Didrik i spissen, og alle frilansere og kunstnere fra hele verden som jeg har fått muligheten til å jobbe med. Dere skal vite at jeg følger med dere videre. Jeg er spent på fortsettelsen nå når neste leder sammen med styret skal løfte Artica Svalbard mot nye, internasjonale høyder. Lykke til med det.

Eli Skatvedt