Svalbardsamfunnet under Koronakrisen – hva nå?

Lokale politikere fra alle parti har stått på under krisen. Det har også vært flere kontaktpunkter mellom lokale og sentrale myndigheter og politikere hele veien der lokale behov kontinuerlig ble belyst og diskutert, for å nevne noe: Behov for krisestøtte til borgere uten rettigheter, reduksjon eller utsettelse av gebyrer, igangsette vedlikeholdsprosjekter for å sikre arbeidsoppdrag til lokale bedrifter, tilskudd til hundefór, påtrykk for å få lettet karantenebestemmelser, reiserestriksjoner, utfordringer med visum og et ønske om 19.9 millioner for bortfall av noen av inntektene til Longyearbyen Lokalstyre slik at vi fortsatt kan levere gode tjenester.

Under korona ble det også for alvor satt på dagsorden at ikke alle borgere på Svalbard har samme rettigheter. Blant annet fordi sosiallovgivningen ikke gjelder på Svalbard, og det er heller ingen krav om visum, opphold eller arbeidstillatelse. Selv om krisestøtteordningen ikke ble slik man ønsket, så fikk man til noe. Og det har helt klart vært utfordrende å stå i en situasjon der deler av befolkningen blir permittert eller mister jobben, og ikke har noen form for inntekt eller stønad. Samtidig forstår vi at man fra statlig hold forholder seg til rammene som er satt for Svalbard og at det er dette som gjør at man ikke ønsker å forlenge en krisestøtte.

Svalbard AP jobber nå videre med tiltak som skal ivareta arbeidstakere i byen vår framover. Eksempelvis gjøres dette igjennom at Longyearbyen Lokalstyre nå skal bruke innkjøpsmakten sin til å velge leverandører som kan vise til ordna arbeidsforhold ved innkjøp og anbud. Opp mot sentrale myndigheter trykker vi på i prosessen med å rydde opp i den useriøse delen av det lokale arbeidslivet, herunder fokuset på innføring av allmenngjøringsloven og ferieloven på Svalbard. Under valgkampen i 2019 deltok Jonas G. Støre i samtaler med LO Svalbard og Svalbard AP og ble gjort kjent med utfordringene. Nå vises det i praksis hvordan nasjonalitet blir det som skaper skiller i et helt samfunn når krisen rammer og hjelpetiltak må settes inn. Dette har vi vist tydelig til i vår kommunikasjon med moderpartiet.

Bruk politikerne og forbund!

Flere innbyggere har tatt kontakt med lokale politikere og LO under krisen og bedt om råd, hjelp og bidrag. Dette er bra! Det gir innsikt og hjelper på når man skal samle argumentasjon opp mot de som bevilger penger. De store tingene, som hvem som skal få støtte, satsene eller kriterier for eksempelvis krisestøtten, kan ikke vi påvirke, men vi kan gjøre lokale tilpasninger i enkelte saker. Slik som redusert foreldrebetaling i barnehagene eller kulturskolen, eller i havnegebyrer. Vi kan også igangsette prosjekter for lokale entreprenører. Det at vi klarer å gjøre slike lokale tiltak kan vi takke en stødig og trygg økonomistyring i LL – over år – for. Det er ikke alle kommuner som har denne muligheten.

Så hva gjør vi når hestene bites?

Korona-tiden vært et heftig slag for enkeltindivider, familier, samfunn og næringslivet. Mange av planene og tiltakene man hadde for året er satt på vent. Lokalstyrets økonomi vil merke krisen godt og det vil bli trangere rammer.

Vi må nå forsøke å ha respekt for hverandre og situasjonen og finne de beste løsningene. Storsamfunnet vil kunne gi oss noe, men ikke alt. Noen kaller dette en dugnad. Og det er det på mange måter. Men det er også en brutal dugnad, der noen uten tvil yter mer eller tar et større tap enn andre.

Skal vi rette blikket framover er det viktig at alle nå opprettholder godt smittevern-regime, slik at når smitten kommer, så unngår vi at man må stenge ned øya igjen, med de konsekvenser det har. Igjen.

Samtidig skal AP jobbe for at sentrale myndigheter tar inn over seg at store deler av byens befolkning sto uten et sikkerhetsnett den dagen verden stengte ned.

Hvor ansvaret skal plasseres, blir en diskusjon.

Styret i Svalbard AP

LO Svalbard

Arild Olsen (Lokalstyreleder, AP)