Om svalbardpakke 2:

– Mister vi opplevelsesbedriftene eller overnattingsstedene står detaljhandelen like tom

Longyearbyens politiske flertall avviser kritikk av sine prioriteringer for krisepakka til lokale bedrifter.

BRED FRONT: Polfarersamarbeidet svarer i dette innlegget på kritikken av vedtaket om Svalbardpakke 2. Bildet er fra da koalisjonen ble dannet og viser Jørn Dybdahl (f.v., Frp), Elise Strømseng (Ap), Stein-Ove Johannessen (H), Kjetil Figenschou (H), Arild Olsen (Ap) og Arnt Vegar Jensen (Frp).
Publisert

Frp og Ap var pådrivere til at man fikk på plass en ny Svalbardpakke på 40 millioner. Visit Svalbard sørget for politisk argumentasjon gjennom brev og presentasjoner til lokale politikere. Konkret ble det vist til et eksempel der fem bedrifter alene lå an til et samlet underskudd på 20 millioner og et omsetningsfall på om lag 65 prosent. Situasjonen var og er fremdeles alvorlig for mange. Stortinget prioriterte at Svalbard skulle få penger og bevilget 40 millioner til “reiselivsbedrifter” og det ble videre bemerket av finanskomiteens Regjeringsmedlemmer fra Venstre, KrF og Høyre at Svalbardbedrifter hadde anledning til å søke på nasjonale ordninger, samt at reiselivet allerede hadde fått en tilskuddspakke på 25 millioner. Dette sier litt om at pengene ikke er tildelt uten kritiske blikk.

Politikk består ofte i å prioritere og lokalt har Polfarersamarbeidet valgt å gjøre nettopp dette i forskriftene for Svalbardpakke 2. Det er ansvarlig politikk å følge de føringer som ligger til en tildeling, der vi har definert reiselivsbedrifter på lik linje med Innovasjon Norge. Det er ikke minst viktig for tilliten i fremtidige prosesser at man har forvaltet handlingsrommet man er gitt klokt. Det er ikke sikkert dette er siste gangen vi må be om krisehjelp. Det registreres at mange er skuffet over prioriteringen, og mener de selv burde vært omfattet av ordningen. Det er forståelig, men vi vil forklare prioriteringen vår under.

Det registreres også at Visit Svalbard, med støtte fra Venstre og MDG, mener de ikke er hørt i denne prosessen. Til det må det presiseres at alle partier har stilt seg bak fire av seks hovedønsker fra Visit Svalbard i denne saken.

1. Det ble jobbet for og bevilget penger, 40 millioner, til reiselivsbedrifter.

2. Forskriften ble innrettet mot å dekke underskudd i reiselivsbedrifter, slik Visit Svalbard ønsket, fremfor å fordeles ut ifra tapt salgsinntekt som ble pekt på som mulig modell i høringsinnspill fra andre aktører som AECO og Svalbard Næringsforening, samt Justisdepartementet og Næringsdepartement i sin dialog med Longyearbyen Lokalstyre.

3. Dekningsgraden ble økt fra 50 % av underskuddet til inntil 75 %, slik Visit Svalbard og flere andre aktører ønsket.

4. I tråd med Visit Svalbard sine ønsker ble også ordlyden og momenter knyttet til ordna arbeidsforhold hos bedriftene som søker endret/redusert.

I tillegg er flere andre innspill i deres høringssvar hensyntatt. At noen mener de ikke blir hørt fordi Polfarerne ikke prioriterer likt som de ville gjort, og valgte å holde på administrasjonens forslag om 10 års fartstid og å beholde de foreslåtte kodene, er derfor en urimelig påstand.

Hvorfor? Fordi politikk i stor grad handler om å prioritere og vi mener det er rett å sikre aktører som sørger for at det kommer og bor turister her først. Det er disse som handler og legger igjen penger i butikkene våre. Mister vi opplevelsesbedriftene eller overnattingsstedene står detaljhandelen like tom lell. Dette er å tenke langsiktig. Vi har selvsagt ikke glemt at alt lokalt næringsliv viktig i et helhetsperspektiv. Derfor evaluerer man også fortløpende både tiltakspakke 1 og 2 slik at slik at vi nyttiggjør oss av pengene på best mulig måte og at de blir anvendt lokalt. Eksempelvis lanserte Polfarerne en tanke rundt hvordan eventuelle restmidler bør treffe andre bedrifter lokalt, da sett opp mot tapt salgsinntekt. Konspirasjonsteorier og utsagn om hvorfor Polfarersamarbeidet mente man burde tenke restmidler faller slik sett på sin egen urimelighet.

Visit Svalbard er også skuffet over at deres foreslåtte næringskoder fra medlemsmassen ikke ble innlemmet i ordningen. Disse strakk seg fra alt fra COOPen til salg av bildeler, apotek og øvrig detaljhandel. Det betyr at butikker som ikke er medlemmer i Visit Svalbard, men som også tjener på salg av varer til turister, ikke var med på akkurat den lista. Da blir det et spørsmål om det er rett å bare ta inn koder til medlemmer i Visit Svalbard.

Vi står for vår prioritering og mener i det videre at en god, ny ordning – dersom pakkene har restmidler etter endt søknadsrunde – vil være prioriteringer som inkluderer “alle øvrige reiselivsrelaterte bedrifter”, altså en ordlyd lignende Svalbardpakke 1. Dersom det skulle vise seg å ikke være midler igjen vil det selvsagt utløse en debatt opp mot Storting og Regjering om at det må tilføres enda mer friske penger.

Til slutt må det sies at det er interessant å høre at Brunvoll (daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll -red.anm.) sier rammen på 40 millioner er romslig nok til å hjelpe alle med inndekning av underskudd, og at ingen vil få mindre om flere innlemmes i ordningen med en gang, selv med økningen til 75 prosent dekningsgrad. Tiden vil vise om dette stemmer. I så fall underbygger utsagnet at man uten tvil bør sørge for at det finnes en plan for eventuelle restmidler.

Powered by Labrador CMS