Stengte fjorder - et avtalebrudd

Bård Heio er kritisk til ferdselsrestriksjonene og vil ha mer forutsigbarhet for reiselivet.

Heio er svært kritisk til at Sysselmannen har innført ferdselsrestriksjoner på Tempelfjorden.
Publisert
Bård Heio, gründer og medeier, Svalbard Adventures as, Svalbard Snøscooterutleie as og Spitsbergen Eiendom as og 25 jubilant på Svalbard som arbeidsgiver og entusiast.

Sysselmannen har nettopp avsluttet en høring angående en eventuell midlertidig endring av forskrift om motorferdsel på Svalbard § 8.

Den varslede endringen betyr i korte trekk at Sysselmannen uten varsel kan stenge trafikken med snøscooter på Billefjorden, Tempelfjorden, Van Mijenfjorden og Storfjorden mellom Wichebukta og Domen hvis forholdene krever det.
For de av Svalbardpostens lesere som har noen års fartstid er alle disse fjorder som har ”nærhet” til Longyearbyen og tilhører den del av Nordenskiöld Land som ble definert som Område 10 når dette ble etablert av forvaltningen sammen med reiselivet tilbake i 1996 - 1997. Dette var et område der man ”tillatte” konsentrert turisme under den forståelsen av at om man skulle ha turisme som ett av beinene i lokalsamfunnet som underbygde den norske tilstedeværelsen og suverenitetsutøvelsen så måtte reiselivsbransjen ha et produkt å selge.

Siden den gang har reiselivsbransjen i Longyearbyen endret seg mye. Når denne ”avtalen” ble inngått bestod reiselivsbransjen i Longyearbyen av et knippe aktører som alle hadde lokal tilhørlighet. Noen få av oss i bransjen er fortsatt med, men de aller fleste inkludert hjørnesteinsbedriften innen reiseliv Spitsbergen Travel er forsvunnet og en større og større del av bransjen er eid av utenlandsk storkapital. Den sistnevnte delen av Longyearbyen sin voksende reiselivsbransje har størstedelen av sin virksomhet på sjøen om sommeren og kjennetegnes av at Longyearbyen og Svalbard i stor grad brukes som en hub i forbindelse med utskifting av passasjerer på cruisebåter. Et annet fellestegn med disse aktørene er at den lokale verdiskapningen blir minimal og den bidrar ikke til en av grunnsteinene i den norske forvaltning av Svalbard, nemlig norsk suverenitetsutøvelse.
Så hva har alt dette med midlertidig stengning av fjorder å gjøre?

Jo, det sier litt om omfanget av reiselivsbransjen på Svalbard i ala 2019, den sier litt om hvordan Norge ved ”hjelp” av reiselivsbransjen kan og har kunnet utøve norsk suverenitetsutøvelse over Svalbard når man har vedtatt at man for fremtiden ikke skal ha norskeid bergverksindustri på Svalbard og Svea er under demontering. Det sier litt om hvilken liten, men viktig del for lokalt næringsliv som rammes av denne uforutsigbare og uforståelige endringen som Sysselmannen innfører etter et skuespill av en høringsrunde der de 21 uttalelsene knapt kan ha blitt lest før endringen innføres og Tempelfjorden stenges ned for vinteren etter Facebook innlegg om at fire privatpersoner skal ha brutt regelverket og rapporter fra Feltinspektører som ikke har bøtelagt noen for overtredelser, men likevel rapporterer om hendelser.
Som ett resultat kollektivt avstraffes en bransje som sysselsetter 500-600 av byens befolkning ”… ikke etter enkelthendelser alene…”. ”Det er totalbelastningen vi må ta i betraktning…” sier Sysselmannen, alt i henhold til Svalbardposten.
Dette viser historieløsheten som råder hos Sysselmannen.

Nå har det seg slik at reiselivsbransjen siden tidlig 90-tallet har måttet melde inn sitt turprogram til Sysselmannen. Dette er en detaljert beskrivelse av planlagte turer, ruter og hyppighet av turer. Når sesongen er over må reiselivsbransjen rapportere inn antall gjester så Sysselmannen kjenner meget godt til totalbelastningen på Tempelfjorden og har gjort så i snart 30 år.
Sysselmannen kjenner også meget godt til at det hver vinter observeres isbjørner på Tempelfjorden.
De burde derfor kjenne godt til at totalbelastningen i området Tempelfjorden har vært ganske konstant de siste 20 årene.
Så da er spørsmålet. Hvorfor dette skuespillet av en høringsrunde?
Det er 21 virksomheter, instanser og privatpersoner som har levert høringsuttalelser på endringen i forskrift om motorferdsel der alle har spurt om en dialog. Jeg vil anta at alle disse høringsuttalelsene er et resultat av en ganske grundig jobb fra de forskjellige aktørene da denne endring er viktig for alle. Ingen er mer opptatt av å bevare Svalbard enn vi som har det som levebrød og har investert tid og penger i å gjøre det til en levevei for seg seg og sine ansatte.

For Svalbard Adventures as sin del, hvor vi de siste 25 årene har investert 200-300 millioner i Longyearbyen, og skapt 175 arbeidsplasser og ca 110-115 årsverk i Longyearbyen i Svalbard Adventures as og Svalbard Snøscooterutleie as har eierne vært grundig involvert i høringsuttalelsen og vi har søkt både juridisk- og kommunikasjonsbistand i prosessen. Vi tar nemlig dette svært alvorlig – det er nemlig jobben vår.
Men hva gjør Sysselmannen?
Jo, de foreslåtte endringene varsles redaksjonelt gjennom Svalbardposten (… svært aktuelt å innføre de reguleringer vi har annonsert tidligere) kun 20 dager etter høringsfristen og de innføres fram til juni – ut hele sesongen?
Vi som har vært i reiselivsbransjen i 25 år på Svalbard er godt kjent med arrogansen som til tider utøves hos Sysselmannen, men dette er nok en ny rekord også til Sysselmannen å være.
Hva er langtidskonsekvensen av denne endringen i motorferdselsloven?
Jo, ”avtalen” som ble ”inngått” på midten av 90-tallet der bransjen skulle bidra til norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard i ”bytte” mot forutsigbarhet i rammebetingelsene til det landbaserte reiselivet er brutt.
Hvis vi i reiselivsbransjen ikke kan tilby turer til blant annet Von Post og Tempelfjorden når isforholdene tillater det må man spørre seg ”Når er produktet vi kan tilby våre kunder ikke bra nok?” og ”Når er skruen skrudd for langt til?”

Det aller mest problematiske er spørsmålet om fremtidig forvaltning skal være preget av dette nivået av uforutsigbarhet og seriøsitet der ferdselsesforbud innføres over natten, med gyldighet i 3 mnd basert på isbjørn observervasjon i et område på grunn av ”totalbelastningen”.
Alle forstår at man ikke kan gjøre investeringer med 20 års horisont i et så uforutsigbart regime.
For Svalbard Adventures as sin del må vi revurdere gjennomføringen av vår 10-års plan.
Igangsettelsen av byggetrinn 2 på vårt nye hotell Svalbard Hotell ”The Vault” høsten 2019 med ca 60 nye rom og en økning i antall ansatte med 50-70 personer de neste 3 årene må revurderes kraftig på vårens styremøte der vi har planlagt at igangsetting egentlig skal besluttes.

Skal vi flytte motorisert ferdsel på snø over i sjøgående fartøyer som kan kjøre inn Billefjorden og Tempelfjorden hele året (med daglig båttrafikk så legger som kjent ikke isen seg)?
Eller skal vi legge alle våre planer på is til vi får avklart om dette avtalebruddet skyldes endring i villet politikk fra sentrale myndigheter eller om det sololøp fra Sysselmannen?
Vi må ta et veivalg.
Et valg som er viktig for meg som gründer og medeier i Svalbard Adventures as etter 25 år i bransjen på Svalbard, et valg for våre ansatte og et valg som også bør være viktig for Svalbard som lokalsamfunn.
Det er alvor nå!

Bård Heio – Gründer og medeier, Svalbard Adventures as, Svalbard Snøscooterutleie as og Spitsbergen Eiendom as og 25 jubilant på Svalbard som arbeidsgiver og entusiast.

Powered by Labrador CMS