Står vi han av?

En hel verden er i krise, og en gryende optimisme for 2021 knuses i disse dager av utviklingen innen smittesituasjonen i land etter land. Selv om denne ukes store vaksinenyhet ga nytt håp, der fremme. Også i Longyearbyen er situasjonen prekær, siden reiselivets ansatte står for nesten 40% av sysselsettingen i verdens nordligste bysamfunn. Vi er nøkkelnæringen, som ikke bare gir arbeidsplasser, men også goder som et mangfold av butikker, restauranter, opplevelser, kultur og ikke minst et anstendig flytilbud. Reiselivet er viktig for Longyearbyen, også for de som ikke jobber i bransjen.

Visit Svalbard har identifisert 7 punkter som er essensielle for å komme oss gjennom krisa. Noe må vi ordne selv, noe trenger vi hjelp fra lokalbefolkningen til, mens noe må vi be norske myndigheter om å hjelpe oss med. Har vi disse 7 «julenøttene» på stell, så «står vi han av».

1. Smittevern; ditt og mitt ansvar

Vi har blitt flinke på mye siden kaoset brøt ut i mars, og spriter hendene og bedømmer avstand på autopilot. Nå krever situasjonen at vi må bli enda flinkere, og skjerper inn våre personlige rutiner. Serveringsbransjen, butikker og andre som lever av besøkende legger til rette for å redusere smittespredning og muliggjøre smittesporing. Men vi som gjester må også gjøre vårt, og sørge for å etterleve de tiltakene som gjøres der mennesker møtes. «Bedre med 1 sprita hånd på glasset, enn 10 smitta fingrer på bardisken» kan kanskje bli en felles huskeregel, sammen med «den trygge meteren». Er vi lojale mot systemet er sannsynligheten for at vi kommer gjennom det på et kontrollert vis større enn hvis alle gir f og gjør som de vil. Avstand og renslighet fungerer – men husk også å bidra til smittesporing gjennom å registrere ditt besøk på f.eks. Kroa.

2. Næringsforbud krever kraftige og forutsigbare kompensasjonsordninger.

Mange bransjer påvirkes sterkt negativt av de nye restriksjonene pålagt av myndighetene, og reiselivet er blant de hardest rammede. I praksis handler det om et tilnærmet næringsforbud i vår bransje. De strenge «rådene» hindrer effektivt at folk reiser, noe som rammer også Longyearbyen svært hardt. En ting er at knapt blir gjester å se i mørketida vi er på vei inn i. Men den virkelig overhengende faren er at den lyse vintersesongen også ryker, det vil være ensbetydende med kollaps. Norske myndigheter må derfor snarest komme med en forsterket, forutsigbar og langsiktig kompensasjonsordning som gjenspeiler konsekvensene av at næringsutøvelsen så sterkt begrenses.

I tillegg står de viktige pakkereisearrangørene på kanten av stupet, siden mange fra 01. desember mister de lovpålagte garantiene pakkereisearrangører må kunne stille. Hele ordningen med reisegaranti er i fare, og med store konsekvenser for svært mange aktører. Reisegarantifondets fremtid må derfor sikres midlertidig av staten, inntil markedet igjen er i balanse og bedriftene kan ordne dette på normal måte.

3. Flytilbudet må sikres

Norwegian er i akutt krise, og SAS sliter også. For et reisemål som er totalt avhengig av konkurranse i lufta er situasjonen mildt sagt urovekkende. Regjeringen har sørget for at de 2 norske selskapene flyr til Svalbard 6 ganger i uka frem til nyttår, noe som er bra – men deretter er det uvisst. Regjeringen må snarest garantere for at flykapasiteten sikres også gjennom den lyse vinteren, siden vi kan forvente at både virus, krise og strenge reiseråd fortsatt dominerer virkeligheten selv etter at sola har kommet tilbake. På lengre sikt er det også viktig å anerkjenne betydningen av konkurranse i lufta, og at Norwegian sikres overlevelse. For ingen vil tilbake til årene før mars 2013, da monopolet rådde på flyvninger til Svalbard, med få avganger og dyre billetter.

4. Svalbard behandles fortsatt annerledes

Det er fortsatt slik at hoteller og gjestehus på Svalbard ikke får bruke mer enn hhv 60 og 70 % av kapasiteten, noe som umuliggjør rasjonell drift. Dette må lempes på, da smittevernet håndteres tilstrekkelig på andre måter ute i bedriftene. Behovet er ikke her og nå, men frem i tid – og da spesielt den lyse vinteren. Gitt at man har kontroll på smittesituasjonen i landet, og nordmenn både får lov og har lyst til å reise, så har vi gode forutsetninger til å kunne få en god sesong i mars-april. Men det lar seg ikke gjøre med særegne begrensninger som dette, og som er et betydelig konkurransehinder for Svalbard-bedrifter. Ha tillit til overnattingsstedene på dette, for de ivaretar smittevernet på andre og solide måter enn via nedstengt kapasitet.

5. Omstilling og gjenoppbygging – og en dose forvaltning

Reiseliv er en omskiftelig næring, som konstant påvirkes av så vel indre som ytre faktorer. Mennesker endrer preferanser, i vår tid hyppigere enn noen gang før. Vi blir påvirket gjennom sosiale medier, som har endra dynamikken i moderne markedsføring. Vi både velger - og velger bort - reisemål basert på disse endringene, og reiselivsbedrifter og destinasjoner må tilpasse seg for å henge med i konkurransen. I tillegg rammer ytre faktorer som f.eks. klimaendringer, pandemier og askeskyer næringen brutalt, men som man lever med og håndterer. Reiselivet på Svalbard har vært flinke på omstilling, og har hatt stor suksess siden årene etter finanskrisen i 2008. Spesielt Masterplanen «Destinasjon Svalbard mot 2025» har vært et viktig verktøy, som har tjent det lokale reiselivet godt. Nå er det tid for å løfte blikket enda lengre, og en plan for årene frem mot 2030 skal utarbeides med Visit Svalbard i spissen. Lokale bedrifter, lokale myndigheter og lokalsamfunnet ellers skal dras med i arbeidet, hvor vi både skal gjøre næringen bedre og sterkere, og samtidig være mer i synk med omgivelsene. Og selvsagt med et tydelig gjenoppbyggingsperspektiv post Covid-19, hvor Longyearbyen og vi som bor her skal være selve fundamentet i vår tilnærming.

6. Slå ring om det lokale.

Butikker og restauranter i Longyearbyen melder om at lokalbefolkningen virkelig har stilt opp siden pandemien brøt ut. Mange har bevisst handlet lokalt fremfor på nett, og tatt ansvar for å bidra til at lokale virksomheter skal kunne overleve krisen viruset har skapt. Det håper vi alle fortsetter med – spis ute av og til, og handle lokalt nå som julegavene skal kjøpes inn. Alle monner drar, og slik kan du og jeg bidra til å berge lokale arbeidsplasser gjennom kneika.

7. Ikke få panikk!

Vi må som lokalsamfunn forberede oss mentalt på den dagen det første smittetilfellet bekreftes på Svalbard. For det kommer hit også, det kan vi være trygge på. Og når det kommer, så er håpet at vi kan møte situasjonen med ro og et tydelig reaksjonsmønster, hvor det å spore smitten og hindre massespredning er sentrale elementer. Det er ingen grunn til at vi skal få panikk lokalt – og det er heller ingen grunn til at omverdenen skal få det på våre vegne. Men vi vet at alt som gjelder Svalbard har nasjonal interesse, og det er grunn til å tro at også det første smittetilfellet vil finne veien til nasjonale nyhetsmedier. Da må vi, og sentrale myndigheter, holde fingeren unna panikknappen og handle rasjonelt og tilstrekkelig.

Om ikke akkurat som 3 nøtter til Askepott, så vil disse 7 julenøttene hjelpe Longyearbyens reiseliv og hundrevis av ansatte i den vanskelige tiden som ligger foran oss. Kanskje kan vi gå inn i julen med kontroll på smitten lokalt og nasjonalt, og slik sikre hjelp til selvhjelp. Som næring ønsker vi å gjøre det vi kan best; å ønske gjester fra inn- og utland velkommen til den arktiske magien, og drive lønnsomme helårsbedrifter! Men inntil vi kan det, må staten bidra med solide støtteordninger, også tilpasset Svalbard. Og i mellomtiden er det god grunn til å tro at lokalbefolkningen stiller opp videre, for venner, bekjente, familie og alle andre som har sitt daglige virke i reiselivet på 78 grader nord.

Av Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard