– Slår inn åpne dører

De som kjenner meg personlig eller fra politikken, vet at jeg er både tålmodig og sta. Sammen med mange av byens innbyggere venter jeg fremdeles på en klargjøring fra Svalbard Høyre om hva som egentlig skjedde da de dagen etter valget valgte å bryte et av sine tydeligste valgløfter og gjeninnsette Arild Olsen som lokalstyreleder. Jeg antar det må ha vært et rimelig skittent spill siden partene foretrekker å la ryktene og antakelsene om hva som skjedde råde, fremfor å innfri de gjentatte oppfordringene om å forklare Høyres krumspring. Hovedtaktikken så langt har vært å sitte musestille i båten, mens man stundom sender ut partnerne i krigen. Nå har Kjetil Figenschou høynet innsatsen med å stemple oss som insisterer på å få vite sannheten som nettroll(!).

Mens jeg venter på svar, har jeg som den politisk interesserte innbyggeren jeg er, lest gjennom den politiske plattformen med den noe pretensiøse tittelen «Polfarererklæringen». (Ironien i at erklæringen i stor grad er utformet som et partiprogram med det vi må anta blir ditto forpliktelse for løftene som gis, skal jeg la ligge nå). Polarfarererklæringen kommer med mange gode intensjoner for Longyearbyen, men bygger ikke akkurat opp under historien de nye samarbeidspartiene prøver å selge inn om at dette har handlet om politikk og ikke posisjoner. Til det er den for generell, for diffus og slår inn litt for mange åpne dører. Den har akkurat nok konkrete Høyre-seire til at den skal kunne forsvare det originale samarbeidet, men er det nok til å forklare at de sa nei til å innfri sitt viktigste valgløfte OG få lokalstyrelederen? Selvsagt ikke.

Punktene i Polfarererklæringen kan i stor grad deles opp i tre:

1. Gode intensjoner uten spesielle forpliktelser.

Kjent politisk tåkeprat hvor setningene gjerne starter med «styrke» ditt og «sikre» datt. Jeg vet ikke hvordan det er med andre politisk interesserte, men personlig blir jeg ikke veldig opphisset av politikere som skal «videreføre», «se på» og «opprettholde». Er det for eksempel noen som har tatt til orde for at vi ikke skal ha 100% barnehagedekning?

2. Gode intensjoner som slår inn åpne dører.

At det bør bygges ny hall i denne byen, og at denne med fordel kan finansieres på samme måte som kulturhuset, vil jeg hevde det ble etablert politisk konsensus om i forrige periode. Jeg er ikke så sikker på om idéen kom fra politikere heller. Punktet «gjeninnføre selvstyrt ungdomshus» tar selvsagt kaken i denne kategorien. Her lister man altså opp vedtak som ble gjort i forrige periode.

3. Konkret politikk.

Her er det mye fint som gleder en miljøengasjert velger. Jeg ser virkelig frem til at FNs bærekraftmål implementeres (og vil gjerne vite mer om hvordan dette skal skje). At det skal etableres landstrøm på Longyearbyen havn av en nestleder som sjelden lar anledningen gå fra seg til å mobbe byens el-bilister er interessant, men det er lov å håpe at punktet henger sammen med ytterligere fart i utskiftingen av byens kullfyrte kraftverk. Kanskje MDGs ambisjon fra 2015 om nytt system innen 2025 faktisk vil oppfylles? Det er også i denne kategorien vi ser et tydelig Høyre-avtrykk i erklæringen. Det skal blant annet sees på finansieringsmodeller av «både private og offentlige barnehager». Utredningen som skal lages kan de forresten få gratis av meg: Det finnes bare én finansieringsmodell, og den består av et spleiselag mellom foreldrene (egenbetaling) og kommunen/lokalstyret. Tilskuddet per barn er det samme i offentlige og private barnehager. I den grad private barnehager driver mer lønnsomt, er det fordi de har lavere bemanning.

Jeg ønsker byens nye styre lykke til, og ser frem til å følge politikken fra sidelinjen. Til de som antyder at jeg har blitt Venstre-mann, kan jeg forsikre om at det for meg hører fortiden til. Jeg er bare over gjennomsnittet interessert i politikk, og oppriktig nysgjerrig på hva som skjedde i Svalbard Høyre i dagene etter valget.