Skyhøy kullpris, skyhøy ironi

Ironien er skyhøy! Kullprisen er på 100 dollar tonnet og ekspertisen sier den er stigende. Fortsetter det slik, når vi kanskje en «all time high»? Gruvebusen i Svea jobber med å tømme Lunckefjell. De rekker cirka tre containere per skift, når de skal trekkes gjennom lange, trange gruveganger i Svea nord. Samtidig foreslår regjeringen å bruke 330 millioner kroner av Statsbudsjettet 2019 på opprydding og miljøtiltak i gruvene Svea og Lunckefjell – og vi vet oppryddingsarbeidet i Svea/Lunckefjell blir dyrere. Mye dyrere!

Ja, jeg gjentar meg selv. Og ja, jeg skjønner det er for seint. Men jeg kommer aldri til å forstå det. Kullprisene var latterlig lave, men utstyr og folk var på plass. Alt lå til rette for å ta ut høykvalitetskull og legge det på vent. Kullprisene varierer. Vi visste de ville øke, før eller siden. Men i stedet for å ta ut kullet og la inntektene ligge på vent, mente de høye herrer det var bedre å pøse ut millioner på driftshvile for så å avvikle det hele. Hvorfor i all verden tar vi ikke ut kull parallelt mens nedriggingsjobben planlegges? Hvorfor kjøper vi oss ikke tid for å kartlegge hva Svea kan brukes til? Og hvorfor er det ikke flere som stiller spørsmål?

Jeg forstår at nedleggelse av norsk kulldrift er et flott signal på at vi tenker miljø. Jeg forstår bare ikke poenget hvis vi likevel kjøper kraft produsert av brunkull i Tyskland. Hvem har beregnet at det er mer miljøvennlig?

Vi dekker bordet med herlige retter laget av lokale råvarer av beste kvalitet! Så kaster vi maten og bestiller dårlig takeaway fra et land langt borte. Kunne vi ikke spist den gode maten mens vi planla fjerning av kjøkkenutstyr og husrom? Nei, vi kunne visst ikke det. Det er en trøst at Statsbudsjettet støtter Svalbard folkehøgskole, et prosjekt igangsatt av dyktige og driftige sjeler i nord. Regjeringas tanker bak avgjørelser om Svea og Lunckefjell, skjønner jeg ingenting av.

Oppgitt og masete Svalbardentusiast,

Linda Bakken