Skivebom om boligutgifter

Espen Klungseth Rotevatn mener Svalbardposten burde ha skrevet om hele boligmarkedet i Longyearbyen og ikke bare LL-ansatte sin boligordning.

Espen Klungseth Rotevatn mener Svalbardposten bommet totalt når avisen stilte spørsmål om husleien til de ansatte i LL bør økes når utgiftene til boliger går opp, og boligbudsjettet går i minus.Debatten har også gått heftig på Rotevatns facebookside de siste dagene.
Publisert

Svalbardposten (SP) skrev i forrige nummer (08.12) om Longyearbyen Lokalstyre (LL) sine betingelser for utleie av bolig til sine ansatte. Budskapet synes å være at LL bruker av felleskapets midler på goder til egne ansatte. Det må man for så vidt gjerne mene, men da er det i så fall opp til flere rosa elefanter i rommet som bør belyses. Mer om det senere. La meg ta noen fakta først:

1) LL har de siste årene opplevd vesentlig nedgang i antall søknader på ulike jobber. Det er ikke lenger økonomisk attraktivt å komme til Svalbard. Skatten er ikke så mye lavere enn vi med boliggjeld uansett ville fått på fastlandet på grunn av rentefradrag, og det overskuddet som måtte være igjen, forsvinner raskt på dagligvare- og flybillett-budsjettet. Som politiker kan jeg glatt forsvare å gi dette «godet» til våre ansatte, og som arbeidstaker i LL føles ikke husleien akkurat som subsidier.

2) Tallet SP oppgir for en 120 kvm leilighet stemmer ikke. LL fakturerer kommunale avgifter ved siden av kvadratmeterprisen, og reell leie for for en slik bolig er 8500,-, ikke 5500,- som SP skriver. I tillegg kommer ca 15.000,- i året til strøm.

SP spør: «Er det riktig at fellesskapet skal være med å subsidiere boliger til LL-ansatte?». Dette er et tendensiøst spørsmål, og her er de rosa elefantene jeg utfordrer SP til å belyse:

1) Store Norske har de siste årene blitt tilført bortimot en milliard av felleskapets midler i ulike redningsaksjoner. Jeg har ikke registrert at SP har problematisert bruken av disse store summene i nevneverdig grad. Jeg skal la kulldiskusjonen ligge nå, men én av tingene SNSK gjør, er nettopp å gi egne ansatte god rabatt på boliger sammenliknet med hva de leier ut til eksterne for. Dette har jeg aldri opplevd at Svalbardposten har problematisert, til tross for at det var en sentral sak i forrige valgkamp. Undertegnede har flere ganger tatt til orde for at SNSK burde få i oppgave å jevne ut boligprisene gjennom å leie ut billig til private, snarere enn å bidra til høye leiepriser som i dag. Det er ekstra spesielt at SP ikke nevner SNSKs rolle i boligmarkedet i denne saken, all den tid noe av LLs økte utgifter til ansattboliger nettopp skyldes innleie fra Store Norske.

2) Statlige ansatte på Svalbard har fri bolig, betalt strøm og i mange tilfeller også fri bil. For min familie vil dette betydd 127.000,- i årlige besparelser (da holder jeg bil utenfor). Ville det ikke vært mye mer treffende å stille spørsmålet om subsidiering med felleskapets midler til disse aktørene? Svalbardpostens redaktør vil selvsagt innvende at denne saken handlet om LLs budsjett, og at disse sammenlikningene ikke er relevante. Det stemmer ikke. LLs og de statlige aktørenes overføringer kommer direkte via Svalbardbudsjettet, og personalkostnader er en vesentlig budsjettpost for dem alle. Vi snakker om høyst sammenliknbare tilfeller. Dermed må det vel være langt mer betimelig å spørre om det er ok å bruke statlige penger på å la ansatte bo gratis, enn å la ansatte leie bolig til kostpris?

3) Jeg syns det er pussig å anse en kommunal tjenesteyter sine lønns- og personalkostnader som felleskapets midler. Ulike former for bostøtte er i realiteten en personalkostnad for mange offentlige og private arbeidsgivere på Svalbard – noe Svalbardposten meg bekjent også har en ordning for for sine ansatte. Syns redaktøren det ville være saklig å antyde at SP burde slutte å bruke felleskapets midler (pressesstøtte) på bolighjelp til sine ansatte? (Selvsagt ikke). Eller ville redaktøren i en tilsvarende situasjon på fastlandet tatt til orde for at en kommune med trang økonomi skulle hente besparelser ved å kutte i lønnen til de ansatte? (Det håper jeg ikke).

4) Det forrige Lokalstyret økte leieprisene for LLs ansatte i 2012 uten at dette ble kompensert på lønnen, slik det for eksempel ble i en tilsvarende prosess på UNIS. Økningen ble de facto et lønnskutt. Dette burde aktivere den prinsipielle ryggmarksrefleksen til alle som bryr seg om arbeidstakeres rettigheter. En mer relevant journalistisk vinkling sett fra mitt ståsted, ville vært å konfrontere politikerne fra det forrige Lokalstyrt med dette, fremfor å ta til orde for at LLs ansatte skal blø ytterligere for manglende statlige overføringer.

Det er et klasseskille i boligmarkedet i Longyearbyen mellom dem som har gode boligordninger gjennom sin arbeidsgiver og dem som ikke har det. Det skal vi ta på største alvor. Dette skillet har staten gjennom SNSK og statlige etater selv vært med på å opprettholde i en årrekke. Denne debatten bør vi ta, og det er flott om SP vil sette søkelyset på dette. Å kritisere LL, som økte kostnadene vesentlig i 2012 og nå opererer med tilnærmet kostpris, er imidlertid skivebom.

Espen Klungseth Rotevatn

Leder, Svalbard MDG og LL-ansatt

Powered by Labrador CMS