Rik mann til våren og materialenes naturlige flyt

Det er manges fortjeneste at byen har blitt ryddigere. Store Norske, Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og utallige frivillige som gjennom ulike aksjoner gir Longyearbyen, nærområde rundt og hele Svalbard en ekstra opprydding. Men selv om det er blitt bedre, så er det ikke godt nok. Noe er unødig og uomtenksomt, andre problemer går på systemer og offentlig avfallshåndtering.

Rik mann til våren,

pleide faren min å si når jeg slengte sykkelen, eller noen annet verdifullt på bakken i påvente av vinter og snø. Strengt tatt var alt av verdi i min oppvekst, og faren min var god på å se verdien i det som andre kunne mene var skrap. Hytte, hus, verksted; ja det meste ble bygget opp av og rundt en miks av gammelt og nytt. Det er et godt sitat og i senere tid har jeg lært at avfall er en ressurs, på feil plass, til feil tid og i feil form.

Og historien har vist oss at det nytter å tenke bevisst rundt søppel, skrot og rot. Vi blir stadig flinkere, men vi skal bli enda bedre. Vi kommer bare et visst stykke med felles dugnad og søppelamnesti. Vi må legge strengere krav til grunn for hvordan vi håndterer avfall, og like viktig hva vi betrakter avfall som. Og heldigvis står vi på trappen til å bygge ny avfallsstasjon, eller miljøstasjon som det heter nå. I min oppvekst kalte vi det tippen og det passet godt i den tiden. Det var mye som bare ble tippet i en haug.

Uansett, ny miljøstasjon gir oss en sjelden god anledning til å tenke nytt og helhetlig om hvordan vi håndterer avfallet vårt. Jeg gleder meg til fortsettelsen i dette arbeidet og håper at samtlige politikere setter seg innovative mål for fremtidens miljøstasjon, samtidig som vi støtter og oppmuntrer til fortsatt felles dugnad og andre gode initiativer som for eksempel Bruktikken.

Også rivning av store deler av Lia og nedbygginga av Svea kan snus til en fordel, og bidra til at vi blir enda bedre. Men da må vi velge å se husene og de ulike bygginger som en ressurs vi kan benytte på nytt. Her er det utviklet et godt samarbeid mellom Store Norske og Longyearbyen lokalstyre. Blant annet har det kommet aggregater til bruk på energiverket, fraktet fra Svea til Longyearbyen, og det foreligger konkrete planer om å føre opp bygninger ved havna som stammer fra Svea. Sammen skal vi sørge for at det blir litt bedre i Longyearbyen samtidig som vi tenker miljø og gjenbruk. Men dette er bare en liten del av de verdier som finnes. For det er fortsatt en mengde med hus og bygninger det ikke foreligger konkret gjenbruksplaner på. Til sammen utgjør dette en enorm materialbank, en verdi som vi burde benytte lokalt fremfor at det fraktes ned.

Det må være god butikk både for lommeboken og miljøet å benytte det som allerede finnes av materialer fremfor å frakte nytt opp og gammelt ned.

Materialenes naturlige flyt

En viktig bonus om vi velger å se avfall som en ressurs, for en by som er på klimavandring og et samfunn i Svea som bygges ned, er at vi både bevarer og bygger identitet. «Svea husene» i vei 228 er et kjent begrep. «Lia husene» i Sjøområdet, «Sveapromenaden» langs elveleiet eller «Lunckefjelltunet» på havna kan bli nye fremtidige begrep. På sett og vis er dette også Svalbard i et historisk nøtteskall, der historikere ofte benytter utrykket «Materialenes naturlige flyt» for å beskrive hvordan nye hytter ble oppført gjennom å kannibalisere på de hyttene som ble forlatt.

Gjenbruken, sirkulær økonomi om du vil, er egentlig Svalbards identitet, vi bare glemte det for en liten periode.

Ønsker alle en riktig god ferie og takker alle som har bidratt positivt til at vi har det litt mer ryddig rundt oss samtidig som de har skapt litt mer samhold. Byen blir litt mindre Tyfus med frivillig innsats og dugnad.

Arild Olsen, Lokalstyreleder