Rasproblematikken

Den tragiske hendelsen i Lia i desember 2015 satte en støkk i oss alle i Longyearbyen, og i mange på fastlandet. Så kom det helt uventet et nytt ras i februar 2017 fra Sukkertoppen. Det til tross for at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mente at det ikke forelå noen fare for ras som kunne true bebyggelsen (dette har NVE senere beklaget). Siden har det kommet to nye utredninger om klimautvikling og rasfare. Budskapet i de to rapportene påkaller oppmerksomhet.

Den nye klimarapporten - Climate in Svalbard 2100 – som er laget på oppdrag av Miljødirektoratet (MD), gir et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning på Svalbard. Rapporten inneholder beskrivelse av historisk klima og beregninger av fremtidig klimautvikling på Svalbard.

I kapittel 10 tar rapporten for seg klimautviklingen i Longyearbyen. Det vil bli varmere med mindre nedbør som snø. For Longyearbyen og Platåberget vil snømengdene gå ned med henholdsvis 48 prosent og 15 prosent for perioden 2031-2060 i forhold til perioden 1971-2000 (klimarapporten side 161). Snøskred i Longyearbyen utløses nettopp i området fra bebyggelsen og opp til Sukkertoppen og Gruvefjellet som ligger på omtrent samme høyde som Platåberget. Med en reduksjon i snømengden på 48prosent i Longyearbyen og 15 prosent på Gruvefjellet, er det rimelig å kunne regne med at snø-akkumuleringen i de rasfarlige fjellsidene i Longyeardalen som helhet vil gå ned med ca. 30 prosent i løpet av nevnte periode. Fram mot år 2100 vil nedgangen bli enda mer markant.

NVE har et motsatt syn på klimautviklingen i Longyearbyen. De har lagt til grunn i sine vurderinger at snømengdene vil øke med 30 prosent, se «Skredrapport Sukkertoppen» side 7. Ifølge firmaet Skred AS er en slik økning en uvanlig prosedyre. Økningen medfører at faresonene flyttes lenger ned i bebyggelsen i forhold til hva de ville vært uten tillegget på 30 prosent. Og derav følger at mesteparten av boligene i Lia skal rives, og vi får formidable voller for skredsikring langs Hilmar Rekstens vei og i Lia.

Hvis NVE hadde lagt klimarapporten til grunn i sine vurderinger, og i stedet for å øke snømengdene med 30 prosent, hadde fulgt klimarapportens vurderinger og heller redusert snømengdene, og i tillegg hadde tatt med i beregningene de snøforbygningene som allerede er utført, så ville kanskje resultatet vært et annet, når det gjelder riving av boliger og voller for skredsikring? Longyearbyen, dvs. særlig Longyearbyen lokalstyre må stille krav om at det redegjøres skikkelig for dette.

Det er såpass stort «sprik» mellom MDs klimarapport og NVEs vurderinger av klimaendringene, at det er grunn til å stille spørsmål ved hva som egentlig skal legges til grunn. Det kan ikke være slik at MD og NVE har helt forskjellig syn, når det gjelder klimaendringer i Longyearbyen.

Ole Reistad

Longyearbyen, 29. april 2019