Oppstart i Svea – en snuoperasjon til ettertanke

- «Man skal tidlig krøkes», sa jeg unnskyldende da jeg hadde med sneipen på 7 måneder på et politisk møte midt i pappapermen.

- «Ja, dere trenger de medlemmene dere kan få», ertet min korbroder Einar meg.

- «Ha, om 20 år er vi like store som Arbeiderpartiet er nå»

- «Mener du det...?»

- «Nei, egentlig ikke. Enten har verden gått til h......, eller så har de andre partiene adoptert politikken vår».

Miljøpartiet De Grønne (MDG) fremstår kanskje for idealistiske eller sære for mange. Men for oss er det ikke et problem at andre stjeler politikken vår. Tvert imot er det en forutsetning for livsgrunnlaget på jorden at de gjør det. Derfor syns vi det er svært gledelig å se at de andre gruppelederne i lokalstyret tyvlåner våre tre år gamle argumenter om hvorfor storstilt gruvedrift i Svea er en dårlig idé. Nå er visst den industrielle motoren noe vi klarer oss fint uten. Plutselig er Rasmus Hanssons ord fra 2014 om at «alle vet at Svalbard klarer seg utmerket uten kulldriften» blitt Høyres, Aps og Venstres ord. Med ett er våre argumenter om at pendlerne i liten grad bidro til verdiskaping (og selvsagt ikke hadde barnehagebarn), blitt mainstream. Ikke engang utmålene er et problem lenger! De andre partiene skal ha ha honnør for å ha tatt til fornuften, selv om det neppe faller i god jord hos en del av velgerne som stemte dem frem. Men det er absolutt musikk i MDGs ører.

Høyres leder Kjetil Figenschou er usikker på om gjenoppstart i Svea er det beste for Longyearbyen. Da jeg argumenterte mot kulldrift høsten 2014, gikk jeg ifølge ham «til frontalangrep på selve livsnerven i lokalsamfunnet vårt». Hvert årsverk i Store Norske genererte 0,56 årsverk i direkte ringvirkninger, kunne Terje Aunevik i Venstre/Svalbard Næringsforening fortelle oss for mindre enn to år siden. Hvor denne misvisende kalkylen kom fra vites ei, men realiteten er at vi er akkurat like mange som før. Hva er det egentlig som har skjedd?

Det som har skjedd, er en snuoperasjon til ettertanke. De andre partiene har sakte, men sikkert tatt innover seg realitetene og ser at vi klarer oss svært godt. Samtidig har de adoptert mye av retorikken som de fordømte for noen år siden. Selv om de foreløpig skyr miljøargumentet (til og med det angivelige miljøpartiet Venstre, hvis store oppslutning på Svalbard ifølge Trine Skei Grande skyldes nettopp en miljøengasjert befolkning), håper vi i MDG at de andre partiene kommer etter her også. Det er håp når Høyre sentralt til og med har adoptert ruspolitikken vår!

Paradoksalt nok er MDG nå Store Norskes beste venn i partifloraen i Longyearbyen. Vi er de som er minst redd for at Store Norske får nye roller og omstiller seg til andre andre næringer, selv om vi er helt på linje med lokalstyreleder Arild Olsen i at det ikke er Store Norske som skal styre samfunnsutviklingen i Longyearbyen. Det blir aldri noen kampsak for oss å redde Store Norske, men som vi har sagt i snart tre år nå – gjennom omstilling kan Store Norske klare å bestå. Og det er vel vanskelig å se for seg at noen andre skal ta ut kullet fra Gruve 7 inntil ny energiløsning er på plass?

Ingen kan vel nekte for at det var vi i MDG som forutså fremtiden best da krisen startet for tre år siden. Så når vi nå snakker om våre vyer for fremtiden, forventer vi selvsagt mindre harselas og fordømmelse, og mer ydmykhet. Hva er vel galt med å snakke om vindmøller og solceller når Svalbardmeldingen har visjoner om et nullutslippsamfunn? Hva er galt med å ønske seg reelt bærekraftig turisme når dette er et image bransjen selv ønsker seg? Hva er galt med å problematisere økning i flyvolumet når gjennomsnittsturisten er her i mindre enn to døgn?

Ting som var et luftslott for få år siden, er nå felles vyer i vårt flotte lokalstyre. Nye næringer, ny energibærer og en havn for fremtiden er ting vi alle brenner for. Og sannelig tror jeg nok vi skal få de andre partiene med på en plastposefri by også!

Espen Klungseth Rotevatn
Leder, Svalbard MDG