Oppfatter jeg høringsnotatet riktig?

«Ibland måste man göra saker man inte vågar, annars är man ingen människa utan bara en liten lort.»

Fra Bröderna Lejonhjärta/Astrid Lindgren.

Jeg siterer deler av høringsnotatet og jeg lurer på om følgende er riktig oppfattet:

Kulturskole, leksehjelp, leirskole og SFO: «Departementet har vurdert om LL skal ha plikt til å tilby kulturskole, leksehjelp, leirskole og SFO. Vi har i denne forbindelse særlig lagt vekt på hvilken tilknytning disse tilbudene har til selve opplæringstilbudet og rammene i svalbardpolitikken. Vi viser særlig til at LL ikke skal gi ytelser som har en klar sosial profil. På bakgrunn av dette foreslår departementet at LL ikke skal ha plikt til å tilby verken kulturskole, leksehjelp, leirskole eller SFO, og at reglene i opplæringsloven §§ 13-6, 13-7, 13-7a og 13-7b ikke skal gjelde i Longyearbyen. For leirskole er det også praktiske argumenter som tilsier at en plikt for LL vil være for strengt. Det finnes ingen leirskoler på Svalbard og reisekostnadene ved å dra på leirskole på fastlandet er svært høye. Tilskuddet som tidligere ble gitt for leirskoleopphold, men som i dag er inkludert i rammeoverføringene, tar ikke høyde for slike reisekostnader.»

Oppfatter jeg dette riktig?

• Er det riktig oppfattet at LL, hvis dette går gjennom, står fritt til ikke å tilby kulturskole, leksehjelp, SFO og leirskole?
• Begrunnet med at LL ikke har råd, og Longyearbyens geografiske forhold?
• Hvor og når ble det avgjort at LL ikke skal gi ytelser som har en klar sosial profil?
• Og hva er den sosiale profilen som det vises til?
• Vurderer man at LL også kan slutte med andre tiltak med sosial profil, som for eksempel Solfest-arrangement, Korkpenger og Tyfusstatuetten? Og hva med LLs fagleder i frivillighet, er det en stilling med sosial profil? Eller gjelder dette kun ytelser som har en klar sosial profil for barn og ungdommer og ikke voksne?

Jeg siterer høringsnotatet videre:

«4.4 Rett til barnehageplass og plikt og rett til å drive barnehagevirksomhet i Longyearbyen. 4.4.1 Spørsmålet om rett til barnehageplass i Longyearbyen. Etter barnehageloven har barn under opplæringspliktig alder en individuell rett til barnehageplass (jf. § 16). Departementet anser at denne typen rettighet for enkeltbarn ikke passer i Longyearbyen. Vi viser dessuten til at barnehagetilbud ikke har samme menneskerettslige beskyttelse som rett til opplæring. 4.4.2 En plikt for LL til å sørge for at det er et tilbud om barnehage i Longyearbyen. For å sikre gode vilkår for familier i Longyearbyen mener departementet at det likevel er rimelig å kreve at LL skal sørge for at det er et visst barnehagetilbud i Longyearbyen. Her har departementet blant annet sett til reglene om godkjenningsplikt i barnehageloven § 6, og foreslår at barnehagetilbudet i Longyearbyen må være for minst ti barn over tre år og minst fem barn under tre år. Forslaget betyr at det, ut over minstekravet, vil være opp til LL å dimensjonere barnehagetilbudet etter hva LL mener er et riktig omfang innenfor deres budsjettrammer. Departementet mener det ikke bør være åpent for privat barnehagevirksomhet i Longyearbyen, verken for norske eller utenlandske aktører. Departementet mener videre at forholdene i Longyearbyen gjør at det heller ikke er riktig å åpne opp for etablering av familiebarnehager der.»

Oppfatter jeg dette riktig når jeg tolker følgende:

• At LL ikke har råd til å gi barn barnehageplass?
• At LL ikke er pålagt å tilby fler en 15 plasser?
• At det ikke vil være lov med privat barnehage i Longyearbyen?
• At det ikke vil være lov med Familiebarnehage i Longyearbyen?

5.7.6 Spesialundervisning, PP-tjenesten m.m. – opplæringsloven kapittel 5: Departementet foreslår at retten til spesialundervisning i grunnskolen i Longyearbyen skal være forbeholdt barn som bare har behov for mindre eller moderat tilrettelegging av opplæringen. Trenger eleven for eksempel hjelp knyttet til uttalen av bestemte lyder, vil dette normalt kunne imøtekommes ved bruk av øvelser med en lærer over en begrenset tidsperiode, ev. med veiledning fra en spesialpedagog. Dette må man i utgangspunktet regne som mindre eller moderat tilrettelegging av opplæringen, og forvente at ligger innenfor LLs forpliktelser.»

Jeg lurer på:

• Vil det være forskjell på om det er L eller R eller andre bokstaver i alfabetet det er vanskelig for det enkelte barnet å uttale?
• Hvem i OKU/Lokalstyret skal avgjøre hvilke bokstaver som er innenfor å få hjelp i en begrenset periode på inntil 3 måneder?
• Og hva hvis det for eksempel er flere bokstaver på rad, som for eksempel ADHD eller ADD eller til og med OL?

3.3.2 Menneskerettsloven og utvalgte menneskerettskonvensjoner: «Flere sentrale menneskerettskonvensjoner er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven. Menneskerettsloven gir disse konvensjonene status som norsk lov, og de skal ved motstrid gå foran andre norske lover. Av øvrige relevante menneskerettskonvensjoner nevner vi FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Denne slår blant annet fast at staten skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsamfunn, på lik linje med andre.»

Det finnes et unntak, og det berører kapitel 3 i Likestillingsloven.

Dette sier kapittel 3 i Likestillingsloven:

«Kapitel 3 i Likestillings og diskrimineringsloven om universell utforming individuell tilrettelegging omfatter alle installasjoner i virksomhet på Svalbard og Jan Mayen, installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, norske skip i utenriksfart, og på norske luftfartøyer. Kongen kan gi forskrift om anvendelse av de nevnte bestemmelsene på disse områdene.»

Dette finner jeg i høringsnotatet 3.3.2: «Dette betyr at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging i barnehage og for elever og studenter, og aktivitetsplikt knyttet til funksjonsnedsettelser ikke gjelder på Svalbard. Unntaket er blant annet begrunnet i geografiske og klimamessige forhold, lite utbygd veinett, at Svalbard ikke er lagt opp som et livsløpssamfunn, at velferds- og rettighetslovgivningen ikke gjelder fullt ut, det lave skattenivået som reflekterer det tjenestetilbudet som er tilgjengelig, og lik rett til adgang til Svalbard.»

Oppfatter jeg det riktig når jeg leser:

• At LL ikke har råd å ha barn som trenger spesialtilpasset undervisning?
• At Longyearbyens geografiske og klimamessige forhold gjør at barn ikke skal få spesialtilpasset undervisning?
• At veinettet i Longyearbyen ikke er tilstrekkelig utbygd til at barn skal ha rett til spesialtilpasset undervisning?
• At siden det er lik rett til adgang til Svalbard mener man at barn som er i behov for spesialundervisning ikke skal ha adgang?

Hm, så da spør jeg:

Geografiske og klimamessige forhold: Hva med Finnmark, ytterst i havet, og andre steder der ingen kunne tro at noen kunne bo i Norge? Kan de også slippe å følge likestillingsloven?

Lite utbygd veinett: Dette tar for seg forskrift om opplæring ved Longyearbyen skole. Er veinettet i Longyearbyen så lite utbygd at det vil hjemle diskriminering av barn og unge med spesielle behov?

Svalbard er ikke lagt opp som et livsløpssamfunn:

Dette vet vi alle som bor her, og mange med oss, dog:

LL skriver og sier at Longyearbyen skal være unikt, trygt og skapende.

Fra Handlingsprogram 2021-2024 LL, vedtatt 15.12.2020: «Longyearbyen skole skal være en arktisk, inkluderende og utviklende skole som legger særlig vekt på å utvikle gode læringsmiljø, et trygt og godt skolemiljø og å oppnå optimale elevresultater for hver enkelt elev.»

«Longyearbyen er utpekt av norske styresmakter til å være et robust og levedyktig lokalsamfunn, som er attraktivt for familier og som bidrar til å oppfylle og understøtte de overordnede mål i svalbardpolitikken.» Dette finner jeg i Stortingets Svalbardmelding 2015-2016.

Har jeg oppfattet det riktig at man i høringen mener at:

• Det lave skattenivået, som reflekterer tjenestetilbudet som er tilgjengelig på Svalbard, innebærer at vi i verdens rikeste land ikke har råd til å praktisere likestilling for barn i Longyearbyen og på Svalbard?
• At man i dette høringsnotatet ber om å få slippe å følge FNs menneskerettskonvensjon, UNICEFs Barnekonvensjon og alle andre menneskerettskonvensjoner?
• At man ber om at LL skal få slippe å følge nasjonale og internasjonale konvensjoner for å stoppe diskriminering fordi det er så lav skatt her, og fordi det er så spesielt klimamessig og geografisk?
• At man her ber om å få slippe å garantere for opplæring til barn i Longyearbyen, som er en del av Kongeriket Norge (som har hatt opplæringsplikt siden 1739), fordi man i Longyearbyen betaler lite skatt og fordi at det har en utfordrende klimatisk og geografisk plassering?

Så vil jeg gjerne sjekke om jeg oppfattet essensen i dette høringsnotatet riktig, med henvisning til saker i Svalbardposten og dette høringsnotatet:

• At LL, våre lokale og folkevalgte politikere, OKU, ledelsen ved Longyearbyen skole og Kunnskapsdepartementet med Integreringsdirektoratet, foreslår at departementet og/eller Kongen i Statsråd skal godkjenne en ny forskrift som åpner for at LL selv velger når og om det passer for dem å forholde seg til FN, UNICEF og andre vedtatte menneskerettskonvensjoner?

I tillegg til de sitatene jeg stiller spørsmål ved her, er det flere punkter i dette høringsnotatet som jeg oppfatter som direkte diskriminerende og potensielt skadelige for barn. Det er flere forslag som vil svekke internasjonalt vedtatte rettigheter til beskyttelse og likeverds behandling for barn og voksne, både norske og ikke-norske som befinner seg på Svalbard.

Jeg vil gjerne be alle våre lokalpolitikere om å sjekke sine partiprogram 2019-2023 som ble lagt frem i forbindelse med forrige lokalvalg.

Kanskje det er kommet litt støv på noen av dem i løpet av vinteren?

Jeg minner dere alle på at kommentarer og synspunkter på Facebook og andre steder blir lest og oppfattet av barn og unge med spesielle behov, deres familier og av deres venner. Trå varsomt!

Jeg folder mine hender små

i takk og bønn til deg.

La alle barn i verden få

det like godt som jeg.

Hilsen Anna Lena Ekeblad, bofast på Svalbard siden 1995. Mor og människa, som ser at det er mange små superhelter i Longyearbyen!

Dere er ikke alene!