Leserbrev:
Om vind, subsidier og energilagring på Svalbard
I sommerhalvåret kan hele byen forsynes med energi produsert med solceller på tak, skriver innsenderne blant annet.
Hurra! Det gleder oss også å se debatt og engasjement rundt ny energiløsning i LYB – både gjennom leserinnlegg som Reinhard Mook og i andre medier som for eksempel TU og DN siden vårt siste innlegg. Veldig bra!
Vi ønsker å svare Reinhard Mook og har lyst til å utfordre ham på dokumentasjon på enkelte av påstandene hans (med forbehold om at han som oss oppgav kilder som så ble fjernet av redaksjonen):
Finnes det dokumentasjon på at Breinosa og/eller Platåberget ikke egner seg for vindkraft? Oss bekjent er dette aldri undersøkt (utenom et svært marginalt, 17 år gammelt prosjekt som konkluderer med at «Energikostnader fra vindkraft på Platåberget er beregnet til 45 øre/kWh.») Rapporten finner man her:
Er subsidiene Mook henviser til de grønne sertifikatene som ble innført for å øke produksjon av grønn strøm? Svalbard er per dags dato et gjennomsubsidiert samfunn. For eksempel er Gruve 7 subsidiert med 35-45 MNOK årlig. Men vi er enig i at subsidiering burde reduseres så mye som mulig og en vurdering for ny løsning burde ikke være avhengig av subsidiering. Også beregningene for strømpriser som vi nevnte i forrige innlegg er kostnader uten subsidier. (Se figur av IEA sin vurdering av LCOE (euro/MWh) for Norge under).
Mook nevner også utfordringer med naturinngrep og søppelhåndtering og utslipp forbundet med etablering av vindparker. Vi er klar over at dette er aspekter man må ser på og vurdere uansett hvilke løsning som velges og vurdere. I så måte er vi enig med ham: et energi- og -miljøregnskap må utarbeides som ser på hele livsløpet til en ny energiløsning. Dette må selvsagt gjelde for alle løsninger på lik linje. For et gasskraftverk – eller enhver annen løsning - dukker vel heller ikke opp av seg selv på Svalbard uten noe avtrykk fra produksjonen eller håndtering av restene den dagen det er utrangert?
Videre ønsker vi å peke på noen momenter angående lagringsløsninger: Longyearbyen trenger per dags dato ca. 120 GWh (millioner kWh) per år. Av dette er 75-77 GWh varme og 42 GWh strøm. Når kullkraftverket og Gruve 7 forsvinner endres dette til ca. 108 GWh/år fordelt på 75-77 GWh varme og ca. 30 GWh strøm. Dvs at ¾ av energibehovet vil være varme! Mesteparten av denne varmen må samtidig leveres i vinterhalvåret. Hvordan kan dette løses på en god og bærekraftig måte?
I sommerhalvåret kan hele byen forsynes med energi produsert med solceller på tak og vindmøllene kan stoppes, da sola står opp hver dag (eller forbli oppe i 4,5 måneder) og solcellene også produserer når det er overskyet. En batteripark og en stor isolert vanntank for varmtvann kan sørge for å opprettholde dekningen gjennom natta og i kortere perioder med tykt skydekke. Dette er allerede simulert med høy nøyaktighet ifm batteriprosjektet.
Om vinteren vil vindmøllene stort sett produsere jevnt nok til at batteriet kan håndtere strømforsyningen i kortere perioder uten vind. For varmeproduksjonen vil det være annerledes da behovet er så stort. Uansett om man velger å fyre litt diesel (eller pellets) i de kalde periodene uten vind, eller satse på en annen løsning, er dette allerede en god miljømessig løsning. Så vidt vi kunne finne ut er det tre aktuelle teknologier for å lagre store mengder energi for varme og/eller strøm i lengre perioder som bør vurderes:
1. Høytemperatur varmelager av typen SIEMENS ETES. Overskuddsstrøm varmer opp lavastein til 800-900 grader. Denne varmen brukes igjen for å drifte en turbin som leverer strøm og varme eller brukes direkte til varmeleveranse.
2. Hydrogenløsning med eller uten ammoniakk. Både hydrogen og NH3 kan levere både varme og strøm til byen i perioder uten fornybar produksjon
3. BTES Borehole thermal energy storage. Lavtemperatur (30-80 C) varmelager i fjell. Må kombineres med en varmepumpe som hever temperaturen før vannet sendes inn på fjernvarmeanlegget.
Vi er glade over engasjementet, og håper både Mook, fagpersoner og byens politikere vil engasjere seg videre i denne debatten – spesielt siden det er varslet en snarlig ny løsning fra regjeringens side.
Les også:
https://www.tu.no/artikler/vil-bygge-gigantisk-geotermos-pa-svalbard/508314?key=lD0AsKOM
https://www.highnorthnews.com/en/drilling-heat-storage-svalbard
https://www.iea.org/articles/levelised-cost-of-electricity-calculator
https://www.iea.org/reports/projected-costs-of-generating-electricity-2020
