Nord-Norge og Arktis bør stille cruise-krav

Når Vestlandet stenger fjordene for de største og mest forurensende cruiseskipene, betyr det store muligheter for Nord-Norge. Til å stille tydelige krav til verstingene – og gi klar beskjed om hva slags reiseliv vi skal satse på. Cruiseskipene som er for forurensende for Vestlandet bør heller komme til Nord-Norge. Det er konklusjonen til de 15 kystordførerne som står bak kronikken med den fengende tittelen «Cruise fra fjord mot nord».

Cruisetrafikken til Norge har eksplodert de siste årene. Skipene blir stadig større og stadig flere. Det har ført til en nødvendig debatt om hvilket reiseliv vi vil ha i Norge. Flere kommuner har signalisert at de ønsker å begrense cruiseanløpene, hovedsakelig av to grunner: Hensynet til miljøet, og hensynet til nærmiljøet – fordi de ikke vil ha overturisme. Stikk i strid med de nordnorske ordførerne, som håper på en lokal mangedobling av antall anløp, turister og store, tungoljedrevne cruiseskip.

Det er strålende at flere i vår nordligste landsdel er i ferd med å få opp øynene for de enorme mulighetene som ligger i reiselivet. Og vi forstår at ordførerne ønsker aktivitet som skaper verdier og arbeidsplasser i sine kommuner. Men å bygge en turistsatsing i indrefileten av norsk natur på megacruiseskipene som er for forurensende for Vestlandet, er mildt sagt å begynne i feil ende. For hva er det som gjør Nord-Norge unik og ettertraktet som turistdestinasjon? Det fremste konkurransefortrinnet er ren og fantastisk vakker natur, med uberørte fjorder, eksotisk dyreliv og levende lokalsamfunn. Dette er et produkt mennesker fra hele verden vil betale for – året rundt.

Den største trusselen mot dette unike konkurransefortrinnet er forurensende masseturisme. Lokalsamfunn som forandres til små arktiske Disneyland, natur som skjemmes av forurensing og dyreliv som utsettes for fare - som isbjørndrapet på Svalbard i fjor sommer - svekker grunnlaget for et lønnsomt reiseliv. Og det svekker mulighetene for lokal sysselsetting og verdiskaping.

Derfor må Norge som turistdestinasjon satse på en bærekraftig vekst og aktivitet. Hvis ikke risikerer man, paradoksalt nok, å ødelegge livsgrunnlaget. Både for oss som lever av Arktis, og ikke minst for alle som lever i Arktis.

Det vet vi, fordi vi selv er en del av denne bransjen. Også Hurtigruten er en cruiseaktør. Også vår operasjon har konsekvenser for miljøet. Nettopp derfor arbeider vi knallhardt for å bli bedre – men også for at hele bransjen skal bli bedre.

Ved å bygge hybriddrevne skip, kutte engangsplast, satse på lokalmat, samarbeide med lokale aktører om utflukter, begrense størrelsen på skipene våre, bruke landstrøm og satse på alternative drivstoffkilder som klimapositiv biogass. Ved å kjempe for et forbud mot tungolje og scrubbere, ved å kjempe mot masseturisme.

Hurtigruten mener det er plass til langt flere turister både i Nord-Norge og resten av landet. Men da må turistene spres over større områder, og over større deler av året.

For å få til det, må Norge, Nord-Norge og reiselivet ta noen tøffe valg.

Først må vi slutte å måle suksess i reiselivet med kvantitet. Nord-Norge bør heller satse på bærekraftig kvalitetsturisme, med betalingsvillige gjester.

Så må det stilles krav. Si nei til de største skipene. Si nei til skip og rederier som nekter å droppe tungolje. Si nei til de som prøver å skjule utslipp bak scrubbere. Si nei til de som ikke legger igjen penger lokalt.

På samme måte som vi i Hurtigruten går på jobb hver dag med et ønske om å gjøre cruisebransjen litt bedre, håper vi kommunene i Nord-Norge vil bruke denne unike muligheten til å gjøre hele reiselivet litt bedre.

Fordi Nord-Norge og masseturisme ikke hører sammen. Og fordi Nord-Norge fortjener så uendelig mye bedre.

Av Daniel Skjeldam, konsernsjef Hurtigruten