Longyearbyen, hva nå?

De siste årene har Longyearbyen vært, og kommer å være, i omstilling.

Hvorfor rote så forbannet mye med energiomstilling når byen blør av andre årsaker, spør Tommy Albrigtsen i dette leserinnlegget.
Publisert

Vi husker vel alle sveabussen og sveaflyet som fraktet pendlere hit og dit. Bussen som henta noen på Haugen, andre på Blåmyra og noen andre plasser.

Det er nå blitt nostalgi. Det lille som henger igjen er skiftbusser som samler inn folk til en ny arbeidsdag i Gruve 7. Og det skjer gjerne før andre har stått opp.

Gruve 7 har liksom vært et sikkerstikk. Skal overleve, «no matter what»!

Men nå er Gruve 7 ute og kjører. Offer for grønn tenkning som noen sa bare måtte komme. «Dere er en skitten industri, og passer ikke inn i våre fremtidsplaner for Longyearbyen».

Og derfor skal vi omstille byen. Longyearbyen skal være en bauta og til visning for andre som ikke forstår dette med miljø og klimaansvar.

Egentlig er vi en vorte på nesen, der ønsket til enkelte ville være å bare knipse – så var alt omstilt.

Oppi alt dette er det flere barnefamilier, det er enkeltskjebner. Det er folk som kommer til fastlandet og har ingenting. Det er folk som nylig startet i gruva og så en fremtid. Det er folk som naturlig skal gå av, men fortsatt er forbannet på utviklingen på andre sine vegne.

Kunne ikke dette vente til gruva var tom? Hva er årsaken til dette hastverket? Det snakkes mye om økonomi. Og det er byrden som ligger hos Longyearbyen lokalstyre (LL). Energiverket kommer til å ry sammen om ikke noe gjøres nå. På denne handelen ofres det 100 arbeidsplasser. Ringvirkningene er store. Store strøminntekter fra drift i Gruve 7 faller bort.

Så rygges det først baklengs inn i fremtiden, der det sies at dagens praktisering er alt for dyr for befolkningen. Nå skal prisene ned og that’s it!

Det er et viktig argument; kostnaden med dagens kullkraftverk. Og sist, men burde vel stå først; av hensyn til miljøet.

Hvorfor rote så forbannet mye med energiomstilling når byen blør av andre årsaker? Skal vi ta det største problemet til slutt? Vi må jo ha noen til å bruke den nye miljøvennlige svanemerkede energien. Akkurat her får jeg lyst å misbruke MDG litt, det grønne har spredd seg like fort som korona. Infisert hjerner, ja, jeg mener det. Det er gått helt over styr. Miljø er blitt en trend blant politikere. Er ikke ordet miljø i hver tredje setning, ja, da er du alvorlig syk.

Det er klart vi må tenke miljø. Rydd fjæra. Ikke kast plast på havet eller i naturen.

Kunne ramset opp mye. Men dette er noe grunnleggende. Vi har jo alle hatt en søppelboks i alle år, vi vet hvor vi skal kaste søppel. Synderen er storindustrien. Og der går det faktisk an å kjøpe seg klimakvoter. Så pengene som går til kjøpte klimakvoter, der går hver eneste krone til miljøet. For det er jo ikke slik som ved andre «innsamlinger» at 90 prosent går til administrasjon. Gud forby.

Tenk på alle de frivillige som går rundt og plukker dritt etter alt og alle. Kostnadene starter etterpå.

Så tilbake til Longyearbyen. Et kommende grønt fyrtårn til almen beskuelse.

Først fjerner vi Lunckefjell, så Svea Nord og byen rundt den. Kostnad rundt tre milliarder miljøkroner. Og det står saktens sambygdinger og slår seg på brystet for at vi klarer å gjøre jobben billigere. Er dette til egen heder, eller er det for å få mer gehør blant byens befolkning som føler de bor i en company town, og er stolte av hva byen er bygget opp av? Blir det et folketog der alle sier yes!, det ble billigere. Jeg synes noen må ta en runde i egen sjel og vurdere om tanker skal legges ut offentlig.

Banken har nå dratt sin vei. Og minibanken henter de vel snart. Den sliter jo med korona, få den bort. Gruve 7 står for fall og det med god hjelp fra utenforstående.

Så hvem ligger til høggs neste gang? Det kan jo ligge i kommende påskequiz i Svalbardposten.

Jeg vil oppsummere slik:

I Norges kommuner står samtlige med åpne armer for bedrifter som vil etablere seg. Det er en kjærkommen inntekt. Spesielt i disse tider.

Svea huset vel cirka 250 arbeidsplasser, banken kanskje fire, Gruve 7 rundt 100. Når trenden er slik tar man et ekstra blikk på kofferten man bruker når man reiser på ferie. Det er et svarte styr om barnehageplasser. Det blir kanskje lettere nå, kanskje det blir stoler og sofaer ledig på UHU (hvor enn de holder hus nå).

En amerikansk president sa en gang: La aldri miljøbobla sprekke, da har vi tapt.

I Longyearbyen siver lufta sakte ut!

Powered by Labrador CMS