Konkurranseloven 10 år på Svalbard

Næringslivet på Svalbard er i rask utvikling. Mulighetene er store, men det er også dyrt for bedrifter og folk å etablere seg. I denne situasjonen er god konkurranse viktig, og da er bevissthet om konkurransereglene avgjørende.

Konkurransetilsynet arrangerte derfor et seminar i Longyearbyen i april. Det var også en anledning til å markere at konkurranseloven nå har vært gjeldende i 10 år på Svalbard. På seminaret gikk vi gjennom hovedtrekkene i konkurransepolitikken.

Markedsmakt og begrenset konkurranse – hvor kundene har få, dyre og dårlige tilbydere å velge mellom – kan være bra for den enkelte bedriftseier, som tjener godt på høye priser. Forbrukere, bedriftskunder og økonomien generelt blir derimot skadelidende.

Det motsatte av markedsmakt er effektiv konkurranse, hvor bedrifter kappes om å vinne kunder gjennom å levere de beste produktene og tjenestene, til rimeligst pris. Konkurranseloven og Konkurransetilsynet søker derfor å motarbeide utnyttelse av markedsmakt og å beskytte effektiv konkurranse. Det skjer hovedsakelig gjennom tre typer saker.

Den første typen saker gjelder oppkjøp og fusjoner mellom bedrifter. Dersom en bedrift ønsker å kjøpe en konkurrent, og oppkjøpet vil føre til at konkurransen begrenses, skal Konkurransetilsynet stoppe oppkjøpet. Eventuelt kan Konkurransetilsynet tillate oppkjøpet på vilkår. For eksempel kan Konkurransetilsynet kreve at deler av bedriftene som særlig konkurrerte før oppkjøpet, selges til en uavhengig tredjepart.

Bedrifter kan også rett og slett bli enige om ikke å konkurrere med hverandre. Dette er den andre hovedtypen saker i konkurranseloven, og dreier seg om ulovlig samarbeid. Bedriftene kan for eksempel bli enige om ikke å underby hverandre på pris i anbud eller til forbrukere. Eller bedriftene kan bli enige om å dele markeder eller kunder seg imellom: «Du tar turister til Barentsburg, så tar jeg Pyramiden.» Slike avtaler om ikke å konkurrere er strengt ulovlige og kan straffes med gebyr til bedrifter, og med bøter og fengsel for personer. Det finnes imidlertid også en amnestiordning i konkurranseloven, som innebærer at bedrifter kan slippe gebyr helt eller delvis dersom de varsler Konkurransetilsynet om et ulovlig samarbeid de har deltatt i.

Den tredje typen saker i konkurranseloven gjelder for markeder der konkurransen allerede er begrenset. I slike markeder kan en dominerende bedrift sette høye priser, levere dårlig kvalitet eller yte dårlig service, uten at kundene har noen andre gode alternativer å gå til. Å ha dominerende stilling i et marked er ikke forbudt i seg selv, og dominerende bedrifter har generelt lov til å tjene penger på markedsmakten sin.

Imidlertid kan dominerende bedrifter bryte loven hvis de misbruker sin dominerende stilling, særlig gjennom å ta grep for å hindre at mindre bedrifter etablerer konkurranse i markedet. Et eksempel er å dumpe prisene og selge med tap når en ny konkurrent etablerer seg, for så å heve prisene igjen når utfordreren har gått konkurs eller har trukket seg ut av markedet. Et annet eksempel er å kreve av kunder at de utelukkende kjøper av den dominerende aktøren, og ikke av konkurrenten som prøver å få fotfeste i markedet. Også misbruk av dominerende stilling kan straffes med gebyr til bedrifter.

Det som er felles for disse tre hovedtypene saker – fusjoner og oppkjøp, konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling – er at konkurransen begrenses på måter som går utover forbrukere, bedriftskunder og økonomien som helhet.

Risikoen for begrenset konkurranse er spesielt stor i små samfunn som Svalbard, med få bedrifter i hver bransje. Svalbard er samtidig i en utvikling hvor nye næringer og bedrifter prøver å få fotfeste. Nye bedrifter trenger tilgang til gode og rimelige innsatsfaktorer. Og folk som vurderer å bosette seg eller å bli boende, må også ha tilgang til gode produkter og tjenester, til rimelige priser. Konsekvensene av begrenset konkurranse kan derfor være store for innbyggere og næringsliv på Svalbard.

For å sikre effektiv håndheving av konkurransereglene er Konkurransetilsynet avhengig av henvendelser med informasjon om oppkjøp som begrenser konkurransen, om ulovlig samarbeid mellom konkurrenter og om mulig misbruk av dominerende stilling. Slike henvendelser kan ta mange former, fra en telefon med et enkelt spørsmål eller et anonymt tips til formelle klager og søknader om amnesti.

Les mer på konkurransetilsynet.no eller ta kontakt på tips@kt.no eller post@kt.no.