Kommentar til Svalbardpostens redaktør

Forrige uke kommenterte redaktør i Svalbardposten at «Nå må reiselivet på Svalbard løfte blikket og se seg selv i speilet.» Dette i forbindelse med at Svalbard Reiselivsråd oppfordret innstilling av kjøp av tjenester fra russiske statseide selskaper på Svalbard. Jeg mener at det er redaktøren selv som burde «løfte blikket og se seg selv i speilet» og se utenom «Svalbard-boblen».

For ordens skyld er jeg ikke personlig involvert i reiselivet på Svalbard. Jeg er født og oppvokst bak jernteppe i Tsjekkoslovakia. Mine foreldre har opplevd den sovjetiske invasjon av Tsjekkoslovakia med stridsvogner i Praha i 1968. Men heldigvis for meg falt Sovjetunionen etter hvert, og jeg kunne studere, arbeide og leve der jeg selv valgte. Ikke minst Svalbard, hvor jeg er fastboende fra 2015 og har vært fram og tilbake siden 2005. Jeg reiste ofte og gjerne til både Pyramiden og Barentsburg, både privat, i jobb-sammenheng og ikke minst til mange idrettsutvekslinger.

Men nå er verden snudd opp-ned. Vi må også løfte blikket vekk fra vår kjære Svalbard. Putins Russland har invadert Ukraina, og kjører en tøff propaganda krig til å forsvare dette som et slags fredsoperasjon. Samme som Sovjetinvasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Men det er det ikke. Det er en brutal og hensiktsløs invasjonskrig som tilfører mange i Ukraina ubeskrivelig lidelse. Sivil infrastruktur angripes med økende styrke. Barn blir drept. Familier splittes opp da menn må bli hjemme for å forsvare hjemlandet sitt. 2.5 millioner mennesker, dvs halvparten av Norges befolkning, er på flukt fra Ukraina etter to uker med krig. Kun 100.000 av disse flykter mot Russland, resten til Vesten. Heldigvis er det stor solidaritet i Europa for å ta de i mot. Og heldigvis er det sterke sanksjoner fra Vesten til Russland og enda sterkere signaler at denne krigen må stoppes nå. Det er flyforbud for russiske fly i stort sett hele Europa. De meste vestlige selskaper som opererer i Russland har trukket seg ut, helt eller delvis. Flere land leverer våpen slik at Ukrainere kan forsvare sitt hjemland.

Og på Svalbard skal business fortsette som vanlig? Mener Svalbardpostens redaktør at norske og utenlandske institusjoner skal støtte opp Trust Arktikugol med penger i dagens situasjon? Selvsagt ikke. Trusten er et russisk statseid selskap som driver med kulldrift og noe turisme. Trustens hovedmål er å holde en russisk bosetning (eller to) gående på Svalbard. Det i seg selv er et paradoks grunnet Svalbards NATO status. Russisk-produsert kullet brukes til lokal energiforsyning i Barentsburg, og noe eksporteres. Hvor, og til hvilke formål? Det er stor geopolitikk at Russland holder sine bosetninger gående her oppe. I krise-situasjoner, som vi er inn nå, er det svært viktig med fotfeste i det høye nord. Da Longyearbyens flyplass ble bygd under den kalde krigen på 1970-tallet ble det vurdert om det skulle settes opp landminer som kunne detoneres ved en eventuelt Sovjet invasjon til Longyearbyen. Det har heldigvis ikke skjedd foreløpig – men hvem vet hvor Putin er villig til å stoppe. Det var beroligende å lese (den 24.2.22) Sysselmesterens oppfatning at krisen i Ukraina ikke forandrer trusselbildet for Svalbard. Men hva skjer om krigen plutselig involverer NATO? Skal vi som innbyggerne være forberedt på raskt evakuering?

Så er det menneskelige perspektivet. Ingen mennesker skal selvsagt diskrimineres på grunn av sin nasjonalitet. Dette gjelder særlig på Svalbard, da rundt 500 av 2900 fastboende er fra Russland eller Ukraina. Noen støtter kanskje Putin, noen ikke. Mye er nok avhengig av hvilke informasjon man får tilgang til. Og så lurer jeg på hvor forferdelig folk i Barentsburg må ha det – de selv er trygge her oppe, men hva med familier i Russland eller Ukraina? Alle får lønn fra den russiske staten – hvordan påvirker situasjon dem? Og – om noen ikke føler seg trygge og vil flykte fra sin russiske arbeidsgiver (som er som stats-eid institusjon part i en brutal krig) til Norge, er dette mulig? Hvordan er det med Ukrainske statsborgere i Barentsburg – må de hjem og forsvare hjemlandet? Mot sin arbeidsgiver? Hvor lenge må innbyggerne bli i Barentsburg nå med flyforbud? Også russerne flykter fra Russland – mange til Finland eller Norge – da de er redd for situasjon i hjemlandet sitt. Demonstrerer man mot krigen blir man arrestert, den økonomiske situasjon er desperat og vil nok bare forverres jo lenger krigen varer.

Jeg oppfordrer Svalbardposten til å belyse nærmere flere av de lokale utfordringer og ikke minst gjerne formidle skjebner til enkeltmennesker som er særlig berørt av denne krisen – våre russiske og ukrainske medborgere i Barentsburg. «Svalbard-boblen» vil nok ikke forsvare oss nå – tvert imot er Svalbard nok den del av Norge som er tettest på krigen. Svalbard har som vi alle vet et stort hjerte og det ville vært fint om vi kunne støtte opp Ukraina. Fakkeltoget var en veldig fin start, men kan vi gjøre mer her lokalt for å minske den dramatiske lidelsen av de berørt av krigen?