Karl Fredheim (1945-2021)

Han var der alltid. Var der for oss. Da Einar døde og vi flyttet ned, var barna seks og ett år. Karl flyttet med oss, og bodde hos oss i Oslo i fire måneder. Gode, omsorgsfulle og fremfor alt snille Karl. Han var ikke en mann som uttalte seg om følelser i u-tide, snarere uttalte han dem gjennom gode gjerninger. Han kunne virke skarp og streng, og var det også - mot de som ikke gjorde sitt beste. Overfor sine venner var han lojal og ytterst trofast, og venner hadde han mange av.

Vi ble kjent med Karl da vi flyttet til Svalbard i 2002. Da hadde han bodd i Longyearbyen siden 1965, bare avbrutt av noen få år på fastlandet. Mesteparten av tiden på Svalbard jobbet han for Store Norske og Sysselmannen. I 2002 ble han ansatt som kulturminnesnekker hos Sysselmannen, og dagens Sysselmesterembete skylder Karl mye av æren for å ha bygget opp denne stillingen. Jeg var så heldig å få ansette ham hos Sysselmannen. Han lærte meg svært mye om alle hyttene som ligger spredt rundt på hele øygruppa, og som trengte ettersyn og vedlikehold. Karl var en meget kyndig kulturminnehåndverker og delte villig av sin store kunnskap om vedlikehold og reparasjon i polart klima.

For vår lille familie var Karl en varm og svært viktig støttespiller. Da vi kom til Svalbard ble vi kjent med en meget snill mann som omsorgsfullt tok oss nykommere inn i sin favn. Han lærte oss Svalbard å kjenne, og han ble en del av vår familie. Da vi overtok hytta på Vestpynten og fikk tillatelse fra Riksantikvaren til å restaurere, satte Karl i gang med stort pågangsmot. Hytta er blitt et flott minne om en flott mann! Det er fint å tenke på at Karl også har vært på besøk hos oss i Oslo og på hytta i Gudbrandsdalen så mange ganger at han er blitt en del av våre opplevelser også i disse omgivelsene.

Karl var barnas ekstra bestefar. Takk for at vi fikk komme inn i hjertet ditt, du er definitivt inne i våre!

- Vi savner deg Karl.

Olav, Brita og Anne-Cathrine