Julehilsen:

Jul i øst

Den julesalmen som sitter sterkest i meg etter årene jeg var på Svalbard er «Nordnorsk julesalme».

Dette bildet ble tatt under julesamlingen i residensen i Kuala Lumpur. En nisse med og en uten skjegg.
Publisert
Tidligere sokneprest på Svalbard, nå sjømannsprest Leif Magne Helgesen til høyre, pynter juletreet sammen med ambassadens ansatte på et kjøpesenter i Kuala Lumpur.
Julekrybben har fått en fin utsiktsplass i ambassadørens residens i Jakarta.

Etter skredet i 2015 brant denne salmen seg inn i meg som et minne som alltid skaper følelser. Jeg har den med, og stemmer opp salmen på min julerunde når jeg nå reiser mot øst; «Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor»

Før flakset jeg sammen med «Englekoret», mannskapet på helikopteret, til alle stasjonene på Svalbard. Da var det ekstra morsomt når de sang et vers av Julekveldsvisa; «og ingen visste vegen og itte hen det bar..» Også fangstfolk, Sysselmannsfolk og forskere måtte synge et vers, slik jeg deler denne julevisen også på min nye reise i øst. Det skjer noe når vi synger sammen med de stemmer vi har, samtidig som vi sitter rundt et bord og spiser sammen. Det er vakkert, og forteller meg noe om julens budskap om fred på jord og det gode fellesskap. Det er ingen selvfølge, men noe vi alle må bidra til å skape.

Første stopp på min julerunde er Kuala Lumpur. Det er ekstra godt å komme inn på ambassaden som ligger i 53.etasje i den asiatiske storbyen. Det første som møter meg er et stort bilde av den samme utsikten som jeg så på i over tolv år, nemlig et bilde av Hiorthfjellet. Da blir det alltid en god prat om det gode livet i nord, og jeg kan legge inn noen setninger om mørketiden som ikke er svart. Det er mye lys i mørke. Det er en flott sosial tid hvor vi er sammen og tenner våre lys. Problemet er når livet går i svart. Det kan skje selv på høylys dag. Men selv da er det håp. Det er jo det hele juleevangeliet handler om.

I Phnom Penh hadde vi utegudstjeneste ved elven, men så kom regnet. Da flyktet alle inn under tak. Dermed fortsatte vi messen i baren. Det ble høytid også der da vi sang «Deilig er jorden» og jeg lyste Guds velsignelse over de som søkte ly.

Min juletur i år går til Kuala Lumpur, Jakarta, Phnom Penh, Dhaka, Katmandu, Islamabad, Amman og Kiev. Det er en lang reise som tar fire uker. Noen vil sikkert kritisere meg for å fly slik over kloden, mens andre tenker at det må være en drømmejobb å få se så mye. For meg handler det om det samme som det som gjorde årene på Svalbard så rike. Det var møtene med mennesker. Når den gode samtale og de gode møter skapes, føles det verdifullt å reise slik jeg gjør. Jeg besøker ambassader og folk som jobber ute, studenter og de som sitter i fengsel. Og hvis dagen går i svart rykker jeg ut for å bistå inn i krisen som har oppstått. På Svalbard stod jeg som prest i en kontinuerlig beredskap. Det gjør jeg også nå, men geografien er noe annerledes.

Ha en velsignet julehøytid!

Av Leif Magne Helgesen,
ambulerende sjømannsprest for Asia sør og Midtøsten

Powered by Labrador CMS