Hyllest til Geir

Kjære Geir. Vi møttes første gang i Tromsø, utvekslet noen ord, og deretter hadde vi en flott tid sammen. Du åpnet opp din verden for meg. Gjennom din kunnskap og dine lidenskapelige historier, oppdaget jeg den arktiske skjønnheten. Jeg husker hvordan øynene dine lyste opp av entusiasme hver gang du snakket om et av dine prosjekter. Det var alltid et stort privilegium å høre deg snakke om dem.

Jeg forlot deg i mars med kun én tanke i hodet: å komme tilbake til Norge i juli for å delta i ekspedisjonen din på Svalbard. Om bare du visste hvor glad jeg ble da du foreslo at jeg skulle bli med deg. Vel hjemme, hadde jeg ikke engang pakket ut før jeg begynte å lete etter et fly til Longyearbyen. Jeg husker fremdeles eposten fra deg. Du skrev: «Bestill billett, jeg venter på deg».

Fire måneder senere gikk drømmen min i oppfyllelse, takket være deg, Geir. Så lykkelige Poupette, John og jeg ble da vi så deg på Svalbard lufthavn. Vi kan fremdeles huske velkomsten din, smilet ditt og de vennlige øynene dine. Ikke før vi hadde gått av flyet, steg vi om bord i en gummibåt for å dra ut til båten din, «Ulla Rinman». Det ble starten på et stort eventyr og et helt spesielt vennskap.

Geir, Arktis var hele livet ditt. Isbjørnene var ikke lenger et mysterium for deg. Med stor glede fulgte vi med da du snakket til dem og nærmet deg dem med respekt og undring.

Bak den erfarne, seriøse og ansvarlige sjømannen, var en sjarmerende og pratsom mann som elsket å le og dele. Da vi seilte nord for 81 grader, oppdaget vi en del av din personlighet som vi til da ikke hadde sett.

Takk, Geir. Takk for alle disse fantastiske stundene. De er for alltid etset inn i våre hjerter som noen av livets juveler. Vi er med deg, din familie og dine venner i tankene når du nå skal ut på din siste, lange reise. Vi føler alle stor sorg, men de gode minnene som vi sitter igjen med, gir oss en viss trøst. Fra nå av vil en engel våke over Arktis og dets bjørner.

Dersom vi skulle få oppfylt ett ønske, måtte det være at filmprosjektet ditt, som var så kjært for deg, så dagens lys. Det ville ha vært den største hyllesten vi kunne gitt deg, kaptein. Det er nå på tide å forlate deg og la deg seile mot andre horisonter. Ha en god reise, Geir.

Delphine, Poupette og John

Charmey, Sveits