Hendelse 01.01.2020 kl. 04.00

Ifølge opplysningene de siste dagene fra Sysselmannen fantes det ikke tilstrekkelig nok personell med kompetanse på øya på grunn av juletiden. Man kan ta det som en indikator for å lese ut fra uttalelsen at dette er et kjent problem med manglende kompetanse og tilgjengelige ressurser. I forhold til å ha en veterinær ansatt hos Sysselmann. Det som er oppsiktsvekkende at Sysselmannen, politiet og miljøavdelingen ikke klarer å møte slike utfordringer. Løsningen har vært hele tiden til stede. Det er stort sett bare snakk om penger.

Når penger skapes via data og bits i det daglige og dermed er det kjente argumentet brukt opp «mangel på penger og ressurser». Et argument hvor Lokalstyre, UNIS og Sysselmannen krangler om. Hvem skal stille opp med penger og kompetanse. Lokalstyre og Polarinstituttet kan faktisk fraskrive seg hele ansvaret. Her vises det klare indikasjoner at Sysselmannen har det fulle og hele ansvaret innad beredskap og å ivareta dyrelivet på Svalbard. Det er faktisk dem sitt ansvar å ha nok kompetanse og ressurser tilgjengelig til enhver tid. For å demonstrere det på en abstrakt måte: I Afrika har alle viltvokterne tilgang til veterinærer hver dag uansett tid. Det kan også sies at dette er et standard opplegg med veterinærer i Afrika. I tillegg er det langt flere rovdyr i Afrika som danser Lambada med en kald «Fjellbekk» mellom potene i motsetningen til Svalbard.

Hvis Sysselmannen ikke klarer en gang å omgå slike situasjoner åpner det seg følgende spørsmål: «Hvor lenge skal jurister, konsulenter og rådgivere skrive forskrifter for å sikre seg selv». Da er det kanskje på tide å kutte 30% av alle lønninger i tillegg fryse alle goder for å frigjøre kapital og midler for å kunne ansette to veterinærer eller tre for å styrke bemanningen for å imøtekomme sitt oppdrag gitt fra det norske befolkningen og Kongerike Norge. Det finnes nok midler som er tilgjengelig for å løse dette problemet. Det er hverken miljøfondet, befolkningen eller lokalstyre som skal betale for denne festen, hverken turistbransje. Her har den øverste representant fraskrevet seg ansvaret som en strategisk unnskyldning. Her brukes det bevisste regelverket, forskrifter for å bortforklare situasjonen som de har vært med selv å utforme. Forskrifter er en måte å beskytte seg selv, men her overføres ansvaret til befolkningen. Her burde man anvende en kollektiv irettesettelse for å forebygge inkompetanse hos Sysselmannen. Et viktig saksforhold i henhold til situasjonen som har oppstått den 01.01.2020.

Viktige momenter spiller inn som er viktig å ikke glemme at Sysselmannen har vært ærlig nok med å opplyse om problemstillingen. Her viser det seg mange fine menneskelige sider som er meget viktig å belyse og rette sin oppmerksomhet på. Vi burde gi henne og alle involverte kreditt for dette. I tillegg for å ha et «genuint ønske å løse problemene». Dessverre er noen ganger avgjørelser som tas ikke helt smertefritt slik vi ønsker det noen ganger. Det er ikke så enkelt å ta slike avgjørelser som påvirker et helt samfunn og vårt levesett i Longyearbyen. Samtidig åpner det seg flere filosofiske spørsmål med en bismak og ettertanke:

Er Sysselmann en utdatert romantisert dinosaurer fra tertiærtidens fortid?

Styres Sysselmannen av inkompetente byråkrater, konsulenter, rådgivere og jurister?

Hvor lenge skal lokalstyre, befolkningen og turistbransje akseptere en slik oppførsel fra Sysselmannen?

Alt dette på grunn av at det mangler ressurser og kompetente veterinærer hos Sysselmannen som kunne har forhindret bamsedøden! Hva som er riktig eller galt er noe som er objektiv, men det som er viktig at man setter en ettertanke på det for fremtiden. «Må det skytes alltid en Louie først før man våkner»!

Wolfgang Jürgen Lempe

Svalbardguide