Har du sett dornier-flyet fly i rare mønster over Longyearbyen?

I år tilbyr Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS), i samarbeid med vår medlemsinstitusjon NORCE, gratis flyfoto til forskere for første gang. I løpet av sommeren og høsten skal ni forskjellige forskningsprosjekter bruke utstyr installert på Dornier passasjerflyet til Lufttransport til å ta høyoppløselige bilder fra forskjellige steder på Svalbard. SIOS har satt av en million kroner for å dekke opp til 25 timer med flytid i 2020.

Timingen kunne knapt vært bedre. Forskere som vanligvis reiser til Svalbard hvert år for å videreføre sine måleserier har i år blitt «koronafaste» i sine hjembyer. Dette har ført til at feltkampanjer har blitt utsatt eller avlyst, og dermed har verdifulle data om svalbardmiljøet gått tapt. For å fylle hull i måleseriene har SIOS kommet på banen og tilbudt tilgang til kameraer som er installert på passasjerflyet som vanligvis flyr til Ny-Ålesund og Svea. Bildene som disse kameraene tar kan brukes av glasiologer, biologer, hydrologer og andre jordsystemforskere til å gi unik innsikt i naturmiljøet på Svalbard. Utlysningen for tilgang til flyfoto åpnet omtrent på samme tid som Norge stengte ned i mars. I mai ble søknadene evaluert og prioritert, og vi begynte å samle inn data i begynnelsen av juni. NORCE har tidligere gitt SIOS medlemmer muligheten til å foreslå områder som skulle flys over under testflyvninger i september 2019, da kameraene og de øvrige vitenskapelige instrumentene om bord i flyet ble testet. Testflyvningene gjorde det mulig for SIOS og NORCE å raskt planlegge og utføre de første vitenskapelige studiene med dornierflyet, akkurat da pandemien gjorde denne plattformen mer relevant og nyttig enn noen gang tidligere. Forskere vil kunne analysere dataene fra flyfotoene ved å sammenligne dem med satelittdata og sine egne måleserier fra tidligere feltarbeid. Slike sammenligninger er viktige både for forskere som jobber på Svalbard og for eiere av jordobservasjonsatelitter for validering av satelittdata.

Sensorene som er installert på flyet, såkalte hyperspektrale sensorer, kan ta bilder i mange hundre spektralbånd i den delen av det elektromagnetiske spekteret som kalles synlig lys, altså det lyset som vi kan se med våre øyne. Hyperspektrale data kan brukes for kartlegging av mineraler, vegetasjon og forekomsten av dyr. I tillegg har man muligheten til å ta vanlige flyfoto som har mange bruksområder, for eksempel kartlegging av havis og isbreer, telling av sel og å lage 3D-modeller av terrenget. Kameraene som er installert på dornierflyet kan ta bilder med en oppløsning på 10cm på bakkenivå. En stor fordel med Dornier som en plattform for disse kameraene er at man kan ta bilder når det er overskyet, til forskjell fra satelitter som er avhengige av skyfrie forhold – noe vi alle vet kan være et sjeldent syn en typisk svalbardsommer.

De to første datainnsamlingene ble utført i juni og dekket flere områder på Svalbard, inkludert Adventdalen og Adventfjorden. Målet her var å sammenligne data om konsentrasjonen av klorofyll (det grønne pigmentet i planter som er nødvendig for fotosyntese) målt på bakkenivå og fra satelittbilder med konsentrasjonen målt med hyperspektrale flyfoto. For å samle inn de nødvendige dataene måtte pilotene fly i parallelle linjer over det samme området i flere timer, noe som kan ha sett litt rart ut for lokalbefolkningen i Longyearbyen. En gruppe forskere samlet vannprøver fra Adventfjorden fra båt mens flyet fløy over dem, noe som gjør det mulig å sammenligne klorofyllkonsentrasjonen fra vannprøvene med flyfoto tatt på nøyaktig samme tid. Flyet kommer til å være i aksjon igjen om få dager og vil igjen dekke områder i nærheten av Longyearbyen. Så om du ser dornierflyet fly frem og tilbake over Adventfjorden så vet du at det er på vitenskapelig arbeid for SIOS.

Et av de viktigste målene til SIOS er å jobbe for å redusere miljøavtrykket av forskningsaktivitet. Bruken av droner og fly for å samle inn flyfoto og hyperspektrale data for forskning er et viktig bidrag til dette målet, ikke minst fordi denne aktiviteten bruker plattformer som er stasjonert fast i Longyearbyen. Når flyet brukes som rutefly til Ny-Ålesund og Svea er det enda mer gunstig økonomisk og miljømessig å benytte muligheten til å samle inn data fra områdene som flys over. Flyvninger til Stasjon Nord på Grønland, som utføres regelmessig, bidrar til å samle inn data fra et høyaktuelt område utenfor Svalbard. Rosinen i pølsa er likevel at de verdifulle dataene som blir samlet inn vil være åpent tilgjengelige for alle forskere. Det enorme datavolumet av flyfoto som blir samlet inn i denne kampanjen vil gjøre Svalbard til et av områdene i verden med mest hyperspektrale data tilgjengelig for forskning. Kampanjene i 2020 fortsetter til midten av september.

Shridhar Jawak (SIOS), Agnar Sivertsen (NORCE), Christiane Hübner (SIOS). Oversatt fra engelsk av Inger Jennings (SIOS).