Leserinnlegg:

Glem CO2 – vi trenger elbil for å sikre burger i byen!

CO2-utslipp et viktig aspekt, helt klart, men det er bare en liten brikke i et stort puslespill, skriver innsenderen av leserinnlegget.

Daniel Vogedes forklarer at elbiler har flere fordeler enn lavere utslipp. Her fra en tur til Barentsburg.
Publisert

I går kom jeg inn i døra på MIX-kiosken, meget klar til å få meg en matbit. Da gikk strømmen i byen. De ansatte tok det med et smil, kommenterte det med «det skjer hele tida» og lot meg ta plass på kafeen mens vi ventet sammen på at strømmen skulle komme tilbake. Og rett har de sikkert, strømbrudd er nok ikke helt ukjent i Longyearbyen. Strømmen kom tilbake etter kort tid, og maten kom like etter.

På veien hjem gikk jeg forbi noen elbiler og Grønn Kontakt sin ladeboks på veggen til Lompensenteret. Folk flest ser på dette som alle andre stikkontakter: plugg inn, strøm går fra stikkontakt til forbruker. Men elbiler er ikke nødvendigvis bare forbruker. De kan også levere strøm tilbake, enten til et hus («vehicle to home, V2H») eller til nettet («vehicle to grid, V2G»). En eller to av de fire elbilene parkert foran Lompensenteret kunne ha vært nok til å levere strøm til Lompensenteret i mange timer. Hva ville en bensin- eller dieselbil kunne bidratt med? Ingenting, annet enn å kjøre en sulten gjest hjem.

Det lille eksemplet her illustrerer godt hvor kort det er tenkt å redusere diskusjonen elbil vs. fossilbil på CO2-utslipp alene. CO2-utslipp et viktig aspekt, helt klart, men det er bare en liten brikke i et stort puslespill. Fakta er: fossilbilens tid er over, teknologien er utdatert.

Snorre Olaussen kom i sitt innlegg i Svalbardposten (29. juni) med en av de mange seiglevde myter om elbiler og påsto at nettet ikke tåler det når «alle» kjører elbil og har behov for strøm – sånn forstår jeg i hvert fall hypotesen at behovet for kullkraft og dieselaggregat forsterkes av mange elbiler. For det første: hvor bra ville det fungere om alle de altfor mange bilene på Svalbard skulle fylle drivstoff hver kveld samtidig? Åpenbart klarer de jo å kjøre i opptil flere dager uten å måtte fylle. Det samme gjelder elbiler. De fleste trenger heller ikke å lade hver dag, verken på Svalbard eller på fastlandet. Til og med min elbil, som har det minste batteriet som noen gang har blitt brukt i en elbil, trenger ikke å lade hver dag her i Tromsø. Det er dermed begrenset hvor mye ekstra belastning det blir på nettet. For det andre kan elbiler være det motsatte av en belastning for nettet – de kan utjevne spisser i strømforbruk ved å levere strøm tilbake til nett/hus og utnytte ubrukt produksjon om natta. Det krever selvfølgelig intelligente ladere og et intelligent nett, men det er fullt ut mulig og det gjøres allerede andre steder.

Leserinnlegget fortsetter under bildet.

Daniel Vogedes etter en kjøretur med Kings Bay sin elbil vinteren 2017, på feltarbeid i Ny-Ålesund.

Hvis alle biler i Longyearbyen hadde vært elektriske så ville man ha fått en desentral batteri av flere MW som kan inngå i beredskapsplaner (som i Japan etter jordskjelv). Selv om batteriene til elbilene lades med 100 prosent fossil strøm så kunne de bidra med å avlaste nettet. Hvordan kan en fossilbil noen gang bidra med å stabilisere nettet? Det finnes ingen som helst grunn til å vente med å gå over til elbiler allerede nå, selv om kraftstasjonen kommer til å bruke kull også om ti år.

Noe som gjerne ignoreres er drivstoffbruk av biler som står parkert. Til og med nå, midt på sommeren (!), sto det dieselbiler på tomgang foran Lompensenteret mens jeg satt og spiste hamburgeren min. De sto der ikke bare to minutter, men minst i et kvarter mens sjåfører stod der og småskravlet. På vinterstid mangedobles antallet og plutselig står 10-15 biler på tomgang foran Svalbardbutikken, inklusive drosjer og busser som venter på passasjerer.

I stedet for å fremme den helt håpløse påstanden om at elbiler ikke virker i kulde, burde drosjenæringen kanskje rette blikket mot hovedstaden. Da kjøres det nå et forsøk med – nettopp – drosjenæringen om trådløs hurtiglading av en flåte av Jaguar i-Pace. Disse bilene hadde også vært en fortreffelig drosje på Svalbard. Bilen kan lades kontaktløs mens den står i ro, og kupevarme kan stå på for å holde kupeen deilig varmt til neste passasjer. Og mens bilen venter på passasjerer og lader batteriene sine, så slipper de som velger å gå eller sykle i sentrum å spasere gjennom skyer av dieseleksos av alle de fantastiske dieseldrevne vinterbilene, som ikke tåler at motoren slåes av.

Elbiler er på generelt grunnlag veldig godt egnet til bruk i kulde, men selvfølgelig finnes det forskjeller. Noen er bedre egnet enn andre og det anbefales å høre litt med folk som kan noe om det før man går til innkjøp. Det kommer flere titalls nye elbil-modeller på markedet hvert år nå – av alle produsenter, i alle størrelser, til enhver smak og behag. Fra veldig liten bil til svær pickup med fem t (!) hengerlast og opp til syv seter og seriøse offroad-egenskaper finnes det noe for alle bruksområde og lommebøker. Sistnevnte, med en av de største batteripakken på markedet, kan sikker stå parkert og holde varmen i kupeen i dagevis selv i 30 kuldegrader uten å gå tom for strøm.

Kanskje jeg kan – en gang i framtida – bestille en el-drosje til Lompensenteret. Ikke for å bli kjørt hjem, men for å kjøpe litt strøm for burgeren min?

Powered by Labrador CMS