Geir Aasebøstøl til minne

Geir Aasebøstøl har vært en kollega og arbeidskamerat i Norsk Polarinstitutt i lengre og kortere perioder siden tidlig på 1990-tallet. Han begynte i Ny-Ålesund, men har senere også hatt arbeidsplass i Tromsø og Longyearbyen. De siste årene har han hatt permisjon for å jobbe med båten sin og filmproduksjon.

Geir hadde ofte sterke meninger og stod for dem. Det han trodde på, svek han aldri. Det var ikke alltid like populært hos alle, men han ville bare godt. Jeg vil huske Geir som snill og hjelpsom.

Blant hans aller sterkeste følelser var kjærligheten til Svalbard og øygruppens natur. De siste årene ble dette blandet med en uro og fortvilelse over det han selv så skjedde med naturen rundt seg.

Noen dager før Geir gikk bort, fløy vi til Longyearbyen sammen. Han hadde nok en gang vært en periode på sykehus, men det var en glad Geir. Hele hans kropp hoppet da han brøt ut i sin brummende latter. Vi snakket en del om motgangen med helsen, men, som han pleide, førte Geir samtalen over til å se framover. Filmprosjektet som Geir følte var viktigere enn noen gang: å fortelle verden om det som skjer i Arktis. Dette må bare gjøres.

Vi snakket også om gleden med å få komme tilbake til Svalbard. Det var godt å få komme opp.

Geir fortjener stor respekt for at han uten å vakle jobbet videre for naturen til tross for gjentatt motgang med sin helse. Geir fortjener stor respekt for at han fikk sin båt til Svalbard; et storslagent prosjekt mot mange odds, men det ble fullført takket være enorm viljekraft. Vi beundrer hans sterke, følelsesladde engasjement for Svalbard. Vi beundrer hans usvikelige vilje til å spre kunnskap til verden om hva som skjer med miljøet på Svalbard.

Vi kan ikke gjøre slik som Geir; vi har ikke all hans erfaring. Men vi skal spre kunnskap slik som Geir ønsket. Vi finner varme og inspirasjon til dette ved å minnes: viljekraften, engasjementet, lidenskapen og godheten.

Vi lyser fred over Geirs minne.

Kim Holmén, Internasjonal direktør ved
Norsk Polarinstitutt