Leserbrev:
Gebyr for svalbardreise men gratis til Europa?
Mye har blitt sagt om måten korona har blitt og fortsatt blir håndtert av Norge. Mye har gått veldig bra, men i det siste blir det flere og flere tiltak som er vanskelig å skjønne mening med.
Spesielt når man har vært på utenlandsreise og sett hvordan det gjøres andre plasser.
For knapt tre uker siden dro jeg for første gang siden oktober 2019 til hjemlandet mitt, Tyskland. Innreise til Tyskland krever hurtigtest (max 24t) eller PCR (max 72t) før avreise, som må vises fram ved innsjekk. Veldig bra tiltak mot importsmitte. Da jeg skulle teste meg måtte jeg vente til sammen syv timer ved testsenteret i Tromsø. Det er ikke mulig å bestille time til hurtigtest, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet og stå i kø i timevis.
Prislappen denne gang (4. juni) var på 550 kroner for attest med utskrift. Reisen til Tyskland gikk helt smertefritt: to minutters venting i passkontroll i København, ingen kontroll ved innreise i Tyskland.
Men for en overraskelse når det gjelder testing i Tyskland – private hurtigtestsentre omtrent ved hvert gatehjørne. Over 500 testsentre i Hamburg, omtrent 15 i hjembyen min, som er minimalt større enn Tromsø. Alle kan teste seg så ofte man vil, helt gratis. Null kø. Svar på mobil innen 15 minutter. Skal man ut på byen, eller møte venner, så er det bare å dra innom et testsenter på vei og så vet man at man etter alle solemerker ikke kommer til å smitte noen.
Tester er gyldig i 24 timer. De private testsentrene får en godtgjørelse på maks 15 Euro (150 kroner) per test fra staten, i tillegg til materialpris til testutstyr på maks 6 Euro (60 kr). Attest på papir får man gratis med på «kjøpet» om ønsket.
Ved innreise tilbake til Norge brukte jeg en digital attest på mobilen, som var helt greit. Innreise skulle ikke ha vært noe problem, infeksjonstall i Tyskland er i fritt fall og har vært lavere enn i Norge i flere uker (blant annet på grunn av en ekstrem lav terskel til testing og langt bedre vaksineringsstatus), og på returtidspunkt utløste en reise fra Tyskland bare hjemmekarantene.
Men, jeg var ikke oppmerksom på det som stod med liten skrift. Mens Tyskland tillater transitt gjennom røde soner (her: København), utløste altså 60 minutter transitt i transittsonen i København på vei tilbake tre dager på karantenehotell på Gardermoen, pluss en dag venting på PCR-svar. Hvilken logikk som står bak dette undres jeg fortsatt over, spesielt fordi heller ikke kommunens representant på karantenehotell kunne gi noen som helst faglig forklaring på akkurat dette tiltaket. Heller ikke FHI kom noen gang med en evaluering av hvor stor smitterisikoen egentlig i er i en transittsone hvor så å si alle som oppholder seg der er testet de siste 24-72 timene før. Så ble det resterende dager i hjemmekarantene med gratis PCR-test på dag syv.
Så er det ny reise. Denne gang en jobbreise til Svalbard 26. juni. Reiser til Svalbard krever fortsatt test med attest tatt maks 24 timer før avgang for dem som ikke er beskyttet – i og for seg et bra tiltak for å hindre at smitte tas med opp. Da dro jeg altså tilbake til testsenteret i Tromsø dagen før. Denne gang «bare» litt under to timer venting. Men, det må ha vært skikkelig inflasjon i Norge de snaut fire ukene mellom reisene. Prislappen hadde økt fra 550 kroner til 1.500 kroner.
Min kommentar at jeg ikke trenger attest på papir fordi jeg kunne jo vise testresultat på nettsiden Helsenorge, men ble møtt med beskjeden om at «Svalbard godtar ikke Helsenorge, du må ha attest på papir, og uansett gjelder betaling for selve testen, ikke attest».
Det vil si at ikke bare hadde prisen tredoblet seg i løpet av en måned. En tjeneste som er gratis i Tyskland og har et materialforbruk tilsvarende 60 kroner skal altså koste 1.500 kroner i Norge. Personlig bryr jeg meg lite om det, her blir det omfordeling av penger fra utdanningssektor (UiT) til helsesektor siden det er en jobbreise betalt av UiT. Men det må jo være svært få Nordmenn som gidder å bruke tusenvis av kroner i testing for å kunne ta ferie på Svalbard i år.
Men akkurat som jeg hadde forventet var det ingen på flyplassen som insisterte på å se attest på papir – det vanlige digitale koronasertifikatet (som man kan få gratis) fungerte helt fint, både i innsjekk og i passkontroll. Det er jo kjent at helsevesen er underfinansiert, men er dette virkelig den rette måten å tjene inn noen ekstra kroner? Jeg kjenner mange som jobber med turisme på Svalbard som har klaget på dette «Svalbardgebyret», som åpenbart ikke er nødvendig å betale, bare man vet om det. Det vel på høy tid å rydde litt i regel-jungelen.
