Gamle sanger om igjen

Jeg er åpen for meningsbrytninger og motstand, men det hadde vært fint om debatten hadde rot i fakta og ting jeg/MDG faktisk mener. Ved å angripe meg som elbilentusiast- og eier, seks år etter at Pole Position fikk sin første elbil på Svalbard, blir det rimelig tydelig at dette handler mye om person og lite om sak.

Olaussen begynner med å beskylde meg for symbolpolitikk, uten å konkretisere hva han egentlig sikter til. Hvis frisk meningsbrytning oppleves som «Spanish Inquisition eller det som verre er», skal vi være glade for at vi er hvite, privilegerte menn som skriver leserinnlegg i en lokalavis. Hadia, Lan og Iselin er nok ikke imponert når de mottar ekskrementer og drapstrusler i postkassen.

«Bytte ut en brukbar mindre dieselbil som bruker 0,5 liter på mila med en ny stor elbil som veier opp mot hele 2,2 tonn gir neppe noe godt CO2-regnskap. Bare det å frakte den opp hit må bli svært negativt», skriver Olaussen i det som må være Svalbardrekord på antall faktafeil pr linje. For det første: Hvem sa at det var en mindre dieselbil? For det andre: Dieselbilen brukte to liter på milen, ikke 0,5. For det tredje: Jeg har laget CO2-regnskap på Teslaen, og sender det gjerne til deg for etterprøving/kommentarer. For det fjerde: Oppstår fossilbilene fra intet her på Svalbard, eller er det kanskje fair å ta med frakt-utslipp for dem også? Og hvor mange tonn drivstoff må fraktes til Svalbard i en bensin- eller dieselbils levetid? For det femte: Jeg har aldri, verken overfor Olaussen eller andre, hevdet at bilen ga en stor miljøgevinst. Jeg ville vise at elbil fungerte minst like godt på Svalbard, og at den ikke kom dårligere ut i et klima/miljø-perspektiv. Det samme påpekes faktisk i saksfremlegget til politikerne i Lokalstyret i saken om taxiene som fikk meg til å først skrive om dette. Er dette symbolpolitikk og inkvisisjon fra administrasjonen i lokalstyret også? Et el-påbud ville kun ført til en «uansvarlig bruk- og kast-praksis» om det ble innført over natten. Ved å sette en dato seks år frem i tid, ville bransjen hatt rikelig med tid til å omstille seg, og bytte ut kjøretøy som likevel skal fases ut av driften med nye elektriske.

At mindre bilkjøring og mer sykkel og gange hadde vært bra for Longyearbyen, er jeg hjertens enig med Snorre Olaussen om. Det hadde ikke minst vært bra for folkehelsen. Vi vet fra andre byer at tilrettelegging er nøkkelen til å få gjennomført dette. Jeg prøver å sykle mest mulig selv i sommerhalvåret, men har hjertet i halsen hver gang jeg sykler Hilmar Rekstens vei med min noe ustø seksåring, der folk durer i vei i hastigheter de ville mistet lappen for om Sysselmannen hadde vært der med laser. Så om det styrende flertallet ville gjort noe med muligheten for å ferdes trygt, tror jeg det ville blitt satt pris på av mange. Men å hevde at dette er «noe av det viktigste vi kan gjøre for miljøet her oppe», mener jeg er feil. Det største enkelttiltaket vi kan gjøre på Svalbard, er selvsagt å skifte ut energisystemet vårt. Først da vil jeg, Snorre Olaussen og alle andre slippe den tvilsomme æren det er å leve med et av verdens desidert høyeste personlige CO2-avtrykk.

Beklager, Snorre. Jeg diskuterer gjerne det grønne skiftet i Longyearbyen, men fortrinnsvis på grunnlag av fakta og mine reelle meninger. Jeg imøteser også gjerne et CO2-regnskap fra din hånd, send det både til meg, LL og alle andre som bruker elbil i Longyearbyen. Men da regner jeg med du er real nok til å legge like forutsetninger til grunn, for eksempel at både fossilbiler og elbiler må fraktes opp hit. Og selvsagt at elmotoren har en effektivitet som er bortimot tre ganger bedre enn forbrenningsmotoren.

Espen Klungseth Rotevatn

MDG-medlem og elbilentusiast