Forskningsprosjekt om klimarisiko og risikokommunikasjon

Klimarapporten Klima i Svalbard 2100 peker på at med dagens nivå på utslipp av klimagasser kan Svalbard risikere en økning på 7-10 grader celsius innen 2100. Dette vil, sammen med en kortere vintersesong og 45-65% økning i årlig nedbør, påvirke klimarisikoene i Longyearbyen. Er samfunnet i stand til å håndtere en slik endring i risiko, og klarer vi å kommunisere risikoene til befolkningen? Gjennom forskningsprosjektet ArctRisk skal forskere fra UNIS og en rekke andre nasjonale og internasjonale forskere forske på klimarisikoer i Arktis, med hovedvekt på området rundt Longyearbyen. Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap og verktøy for at vi skal forstå og tilpasse oss effektene av klimaendringer på samfunnets evne til å beskytte innbyggernes liv og helse, samt opprettholde kritiske infrastrukturer og -funksjoner.

Kartlegging av klimarisikoer har som mål å gjøre samfunnet tryggere, forebygge uønskede hendelser og tilpasse aktivitetene i Longyearbyen til et klima i endring. Derfor er risikokommunikasjon et sentralt aspekt for at myndigheter, næringsliv og innbyggere skal forstå og tilpasse seg klimarisikoene.

Med over 40 nasjonaliteter i byen er det viktig å få et innblikk i hvordan ulike grupper i befolkningen, med ulik språkkompetanse, opplever risikokommunikasjonen. I den sammenheng er det ønskelig og nødvendig med bidrag fra lokalbefolkningen i form av å svare på korte intervjuer og/eller et kort spørreskjema.

En sentral del av forskningsdesignet er å utføre prosjektet i tett samarbeid med deltagere fra nøkkelorganisasjoner og -institusjoner i Longyearbyen. Et annet formål med prosjektet er å identifisere overføringsverdien fra kartleggingen og håndteringen av klimarisikoen i Longyearbyen til fastlandet.

Et delprosjekt blir å se på hvordan risikokommunikasjon fungerer i Longyearbyen. Hvem som er de sentrale kommunikasjonsaktørene, hvilke plattformer finner kommunikasjonen sted på, og hvor opplever befolkningen at de får sin informasjon om klimarisiko fra?

Sebastian Espeland Aakre er tilknyttet ArctRisk-prosjektet og Arctic Safety Centre på UNIS. Han studerer til mastergrad i samfunnssikkerhet ved UiS. De neste ukene vil han samle inn data spesielt knyttet til klimarisikoer, med fokus på skred, flom og ras. Prosjektet skal se nærmere på tre spørsmål:

(1) Hva er de viktigste klimarelaterte risikoer som Longyearbyen står ovenfor?

(2) Hvordan blir disse klimarelaterte risikoen kommunisert til befolkningen?

(3) Hvilke tanker og oppfatninger har befolkningen rundt disse risikoene, og hvor får befolkningen sin informasjon fra?

Vi håper innbyggere i Longyearbyen som får tilbud om å svare på spørsmålene kan bidra med viktig informasjon, og takker for all deltagelse.

ArctRisk-prosjektet gjennomføres av forskere fra Arctic Safety Centre på UNIS, NTNU, SINTEF, UiS og NTNU Samfunnsforskning. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.