Følger situasjonen på Svalbard nøye

Longyearbyen er et lite samfunn som gjennom årene har stått i mange kriser.

Fra min tid i regjeringen, først som næringsminister og deretter som kommunalminister, har jeg fulgt Svalbard gjennom flere prøvelser.

Nedleggingen av gruvevirksomheten og omstillingen av samfunnet. Og ikke minst skredulykken i 2015 og det arbeidet som nå gjøres med ras- og skredsikring.

Nå har koronapandemien skapt nye utfordringer for det sårbare samfunnet på Svalbard.

Den krisen Svalbard står i nå, står vi alle i. Pandemien rammer hele verden og vi er alle med i den felles dugnaden som er vår viktigste oppgave, nemlig å holde utbruddet nede og beskytte de svakeste og mest sårbare blant oss.

Dette legger føringer på hvordan vi lever våre daglige liv. For noen medfører dette også konsekvenser i form av sykdom, tap av arbeid eller at den næringsvirksomheten de har bygget opp rammes.

Situasjonen er alvorlig, og vi vet at tiden fremover kommer til å bli krevende.

Vi har etter å ha fått kontroll på spredningen av viruset gjenåpnet samfunnet gradvis, men ser nå at smittetallene øker igjen. For å unngå en ny omfattende nedstenging av samfunnet, må vi derfor leve videre med strenge restriksjoner.

Tiltakene som har vært iverksatt for Svalbard har på noen områder vært strengere enn for fastlandet. Selv om redningsberedskapen har blitt betydelig styrket gjennom senere år, er helse- og redningsberedskapen på øya ikke dimensjonert for å takle store utbrudd av smitte lokalt. Da er det viktig å være ekstra forsiktig.

Fra 1. juni ble det imidlertid åpnet for landbasert reiseliv og fra 15. juni for kystcruise.

Det er veldig bra at Svalbard har kommet gjennom denne delen av turistsesongen uten utbrudd av smitte lokalt. Det er det mange som skal ha æren for.

Det er grunn til å takke alle de som bidratt til å utvikle egne veiledere for reiselivet. Dette har vært en felles innsats hvor reiselivet selv har spilt en viktig rolle, i god dialog med lokale myndigheter, Sysselmannen og helsetjeneste. Som en følge av dette har vi kunnet ha en forsiktig åpning for reiselivsbransjen på Svalbard.

Det er vi glade for, selv om vi også har måttet håndtere uønskede virkninger av åpningen.

Det er allerede innført flere tiltak for å hjelpe Svalbard gjennom en utfordrende tid. Longyearbyen er omfattet av mange av de ordningene som er vedtatt for fastlandet, herunder tilskudd til arbeidsgivere i områder som ikke har arbeidsgiveravgift, kompensasjon for foretak med stort omsetningsfall, lønnskompensasjon for permitterte, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt, midlertidig lønnsstøtteordning for å ta egne ansatte tilbake i jobb, for å nevne noen. I tillegg har det vært bevilget midler til Longyearbyen Lokalstyre for å kompensere tapte inntekter og økte utgifter, og bevilgningen til skredsikring i Longyearbyen er økt. Sysselmannen er også styrket for å kunne håndtere gjenåpning av reiselivet, og det arbeides med å utstyre ett av Sysselmannens helikoptre med epishuttle.

Så er det viktig å ta høyde for at forholdene på Svalbard skiller seg fra fastlandet på flere områder. Den lave skattesatsen og det forhold at det ikke er krav om oppholdstillatelse for å arbeide her, gjør at rettighetslovgivning ikke i samme grad er gjort gjeldende.

Dette medførte at en del utenlandske arbeidstakere kom i en akutt vanskelig situasjon etter utbruddet av Covid-19. Frem til 20. juni har vi derfor hatt en tilskuddsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke er omfattet av nasjonale stønadsordninger. Vi etablerer nå en ordning med støtte til hjemreise for de som ikke kommer tilbake i arbeid, slik at disse får mulighet til å reise sine hjemland i påvente av nye muligheter for arbeid på Svalbard.

Vi berøres alle av pandemien, og vi står sammen. Likevel treffer den ulikt. Noen må bære større omkostninger enn andre, enten fordi de selv, nær familie eller venner rammes av pandemien eller fordi levebrødet berøres.

Justis- og beredskapsminister

Monica Mæland (H)