Fagforeningene om forslaget til statsbudsjett

Det er investert veldig mye penger i oppbygging av infrastruktur i Lunckefjell og Svea, og i henhold til forslaget skal det nå brukes enda mere penger i å rive denne. Vi mener det beste nå ville vært og ta ut de gjenværende ressursene i Lunckefjell og Svea Nord som allerede er kartlagt og klargjort for produksjon.

1. Ved å tilføre cirka 600 millioner kroner i egenkapital gir dette en videreføring av gruvene i Sveaområdet, og drift i 10 til 12 år med cirka 280 helårlige industri-arbeidsplasser tilknyttet denne virksomheten. I tillegg kommer aktivitet og arbeidsplasser i Longyearbyen, både for det offentlige og de private. Dette vil bidra til opprettholdelse av et stabilt familiesamfunn i Longyearbyen. Uttak av tilgjengelig kull i Lunckefjell og Svea er bærekraftig ressursutnyttelse. En kan på grunn av betydelig økte gods­volumer forvente stordriftsfordeler med tanke på fraktrater, til nytte for alle aktørene på Svalbard. Flytilbudet gjennom hele året vil sannsynligvis også bedres, også for Ny-Ålesund og forskningsmiljøet der. Uttak av de gjenværende ressursene i Svea-området kan minske interessen til kullutvinning for andre aktører i dette området.

2. Cirka 70 prosent av kullressursene i Lunckefjell er metallurgisk kull av høyverdig kvalitet, det vil si at det benyttes som råstoff i industrien og ikke til energiproduksjon. I dag finnes det ingen erstatningsprodukter for dette kullet.

3. En avvikling i Svea krever også en betydelig finansiering, anslagsvis cirka 700 millioner kroner, og vil kun gi arbeidsplasser en kort periode over cirka tre år. Ved videre drift kunne denne oppryddingen skje mer gradvis etter hvert som driften trakk seg tilbake. Opprydningskostnadene kunne da bli redusert med cirka 200 millioner kroner. Foreløpig foreligger det ingen plan for eventuell etterbruk av Svea, noe som vil vanskeliggjøre industriell forskning (Sintef) og undervisning (Unis). Risikoen for forsinkelse i oppryddingen, og økte kostnader, er derfor etter vårt syn stor.

4. Befolkningsstatistikken fra SSB per juli 2017 viser at andelen norske statsborgere fra 1. januar 2009 (første år med slik statistikk) til 1. juli 2017 har gått ned fra 86 prosent (1.792 personer) til 71 prosent (1.571 personer). I samme periode har den utenlandske andelen av befolkningen økt fra 14 prosent (293 personer) til 29 prosent (639 personer). Antall personer i Longyearbyen er opp fra 2.085 personer per 1. januar 2009 til 2.140 personer per 1. juli 2017. Den utenlandske andelen har dermed økt kraftig, noe som i suverenitetssammenheng kan være uheldig.

5. Næringsstatistikk fra SSB oppdatert 20. juni 2017 viser at Svalbard har hatt en negativ utvikling i antall årsverk i 2016, en nedgang på 3,8 prosent siste år. Det er derfor en betinget sannhet at Longyearbyen klarer seg så godt uten gruvevirksomheten.

6. En videreføring av gruvedriften i Sveaområdet vil gi politikerne enda bedre tid til omstilling for Longyearbyen. Per i dag foreligger det ingen konkrete planer for hvilke virksomheter som skal erstatte sysselsettingen som går tapt ved avvikling i Svea.

7. Avvikling av gruvedriften i Svea-området vil føre til tap av kritisk kompetanse for arktiske gruveoperasjoner. Denne kan være veldig viktig for eventuell annen fremtidig mineralutvinning, også på fastlandet.

8. Interessen for Arktis fra andre nasjoner er stor, et sterkt Store Norske vil derfor etter vårt syn gi regjeringen et sentralt virkemiddel til opprettholdelse av suvereniteten.

9. I fagforeningene opplever vi et stadig sterkere press på et mer uorganisert arbeidsliv med sosial dumping i Longyearbyen. En sterk statlig aktør med ordnede arbeidsforhold, kan være en premissleverandør for resten av næringslivet.

10. I forslaget til statsbudsjett er det uklart hvilken fremtidig rolle Store Norske skal ha angående boliger og eiendom. Vi vil på det sterkeste advare mot en eventuell ny modell, der for eksempel Longyearbyen lokalstyre skal forvalte dette. Med den stadig økende andelen av utenlandske bosatte/velgere i Longyearbyen, vil Staten miste kontrollen med disse viktige virkemiddelene for Norges politikk på Svalbard.
Gruveklubben: Rune Mjelde
FLT: Torstein Nilsen
NITO: Lars Drangevåg
Tekna: Per Nilssen
Negotia: Per Ivar Velve
Lederne: Håvard Velve

Brevet er også sendt til NFD.