Et samfunn Fastlands-Norge kan lære av

Jeg vil benytte anledningen til å takke for meg etter mer enn fem år som overlege ved Longyearbyen sykehus. Longyearbyen er et «minisamfunn» med mange kvaliteter som storsamfunnet kan lære av, spesielt innen beredskap. Vi er få og vi er sårbare. Men, du verden så mye vi får ut av våre ressurser. Samarbeid og fleksibilitet er nøkkelord.

Takk til brannmannen som vasker gulvet når helsepersonalet kun ser pasienten. Takk til elektrikeren, maleren, gruvearbeideren, maskinkjøreren og alle andre som, i tillegg til å kjøre ambulanse, hjelper til med de underligste oppgaver. Takk til kirken som er en fantastisk støtte for mennesker i vanskelige situasjoner – og til befolkningen som stiller opp i henhold til de aktuelle behov. Hvis det er noen som hevder at Longyearbyen ikke har et kriseteam, kan jeg fortelle at vi har det beste og mest fleksible kriseteam man kan tenke seg.

Takk til mannskapet på helikopterbasen og Røde Kors Hjelpekorps som er en uvurderlig rednings- og kompetanseressurs. Sist, men ikke minst, en stor takk til Sysselmannen som er navet i denne beredskapen.

Det har vært en fornøyelse å jobbe med dere alle og jeg vil bringe dette unike med meg i mitt videre arbeid nasjonalt og internasjonalt.

Mange har spurt meg hvorfor jeg slutter. Det er ikke til å legge skjul på at det er stor avstand mellom hva jeg mener burde være krav til kompetanse og kvalitetssikring ved Longyearbyen sykehus og hva ledelsen ved sykehuset mener er godt nok. Jeg har vært her i mer enn fem år og det er på tide for meg å gjøre noe annet.

Takk for et fantastisk samarbeid!

Kari Schrøder Hansen