Cruise på Svalbard – best eller verst?

Cruiseturismen er i endring. Havner fra Kristiansand i sør og til Nordkapp i nord går nå sammen om å skjerpe miljøkravene til næringen som er en klar versting når det gjelder klimagassutslipp per passasjerkilometer. Foran går verdensarvfjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden og Geirangerfjorden som fra 1 mars i år må tilfredsstille strenge miljøkrav pålagt av Sjøfartsdirektoratet. Disse kravene vil bli strengere i løpet av en femårsperiode, for å gi næringen tid til omstilling, og de kulminerer med stortingsvedtaket om utslippsfrie verdensarvfjorder fra 2026. Da er det nullutslipp som gjelder, både til sjø (gråvann og kloakk) og luft (CO2, sot, svovel- og nitrogenoksider), ved kai og anker og på vei inn og ut av fjordene. Havnene Oslo, Bergen, Ålesund, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Stranda (Geiranger og Hellesylt), Eidfjord, Aurland (Flåm), Molde, Rauma, Tromsø og Nordkapp stiller seg nå bak 14 strenge miljøkrav som tilsvarer kravene til verdensarvfjordene.

Så hva med Svalbard? Er det noen som helst grunn til at Svalbard skal ha slappere miljøkrav enn fastlandet? Longyearbyen har 30-40 cruiseanløp og over 40000 cruisegjester i løpet av sommersesongen. Skipene kan seile med tungolje helt frem til kai i Longyearbyen og kloakk og gråvann kan slippes ut så nært som 300m fra land. Paradoksalt nok kommer turister i tusenvis for å nyte et landskap som mer enn de fleste andre cruisedestinasjoner påvirkes av klimaendringene. Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam hadde nylig et innlegg i Svalbardposten hvor han sterkt fraråder å slippe de forurensende megacruiseskipene som nå må seile utenom Vestlandet til havner i Nord-Norge og på Svalbard.

Kraftkrevende landstrømansanlegg for cruiseskip som nå er anlagt i Kristiansand og som er på gang i flere store cruisehavner som Oslo og Bergen, kan bli vanskelig å realisere i Longyearbyen. Transport- og hjelpemotorer med hydrogen eller batteripakker som energibærere er mer realistisk, her er Hurtigruten i forkant av den teknologiske utviklingen. For de store cruiseskipene vil teknologien neppe være på markedet med det første, men det kommer. Derfor kan det være på sin plass å satse på kvalitetsturisme, med begrensninger på antall turister som kan komme, både med båt og fly. Kvalitetssturisme har allerede solide tradisjoner på Svalbard. Så kan det vurderes å la større skip komme når teknologien er moden for dette.

Gode lokalpolitikere: Ta grep og skjerp miljøkravene til cruisenæringen. Svalbard bør være best og ikke verst. Uten lokalt engasjement blir Svalbard fort det siste.

AV: Lars R Hole, medlem i Naturvernforbundet, Kaja Langvik-Hansen, styremedlemi Naturvernforbundet i Salten og styremedlem i Naturvernforbundet i Nordland