Leserbrev:

Bærekraftig reisemål – hva er det?

«Bærekraftig utvikling» ble definert som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon, uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov» da det ble introdusert i Brundtlandrapporten i 1987. Hva dette egentlig innebærer er stadig gjenstand for debatt, men de fleste er enige i at det handler om å balansere miljømessige, sosiale og økonomiske mål. Dessverre er det ofte de økonomiske hensyn som vinner over de sosiale og miljømessige.

Publisert

Reiselivet på Svalbard er i en rivende utvikling, men hvis vi forholder oss til nevnte definisjon av «bærekraft», har det åpenbart utfordringer både sosialt og miljømessig. De sosiale utfordringene dreier seg om både arbeidsforhold for de ansatte i bransjen og konflikter med interessene til deler av lokalbefolkningen. De miljømessige utfordringene er enda mer åpenbare: Fotavtrykk i naturen, økt ferdsel i områder med sårbart dyreliv og verdens desidert høyeste CO2-avtrykk som følge av fly, cruisebåter, andre motoriserte fremkomstmidler og kullkraft. Sistnevnte vil på et eller annet tidspunkt bli løst ved at energiløsningen på Svalbard skiftes ut. Fotavtrykket i naturen og ferdselen kan begrenses ved å satse mer på kortreiste, bynære opplevelser, noe flere aktører i bransjen er i gang med. Transporten opp hit er det dog adskillig verre å gjøre «grønn».

Svalbard er et gigantisk miljøparadoks. Verdens strengeste miljøforvaltning på et sted som er bygget på kulldrift. Et enormt miljøvernfond finansiert av fly. En absurd streng kulturminneforvaltning der søppelet flyter. Listen er lang. Ingen av oss som bor her kan kritisere verdens miljøutfordringer uten å kaste stein gjennom det solide glasshuset vi sitter i. Likevel: Norsk tilstedeværelse på Svalbard er bredt forankret storpolitikk, så vi kan like godt gjøre det beste ut av det. Vi som bor på Svalbard har ikke noen eksklusiv rett på dette stedet. Tvert i mot forvalter vi det på vegne av hele verden. Men vi velger selv balansen mellom vern og bruk, utslipp og kutt, «masseturisme» og eksklusivitet. Ronny Brunvoll og Linn Cecilie Blekkerud i Visit Svalbard skriver i de foregående numrene av Svalbardposten om det lokale reiselivets fortreffelighet. Det er de i sin fulle rett til, og mye er rett og bra i det de skriver. Men det er vanskelig å ikke lese det som en PR-kampanje av den gode gamle sorten: Snakk pent om deg selv. Noen korrigerende og utfyllende kommentarer fra lokalpolitikere får de derfor tåle.

Blekkerud forteller oss at merket «bærekraftig reisemål» ikke betyr at man ER et bærekraftig reisemål (!), men at man jobber for å forbedre miljøtilstanden. Ok. Da kan vi kanskje være enige i at vi foreløpig IKKE er et særlig bærekraftig reisemål? Og vi håper Brunvoll spøker når han hevder at «det oser bærekraft» av beltevognene, for det gjør det vitterlig ikke. Hvis vi ser på det sosiale aspektet ved bærekraft, har disse vognene vært temmelig konfliktskapende, både ved å støye sent på kvelden her i byen, og ved at beltevogntransporterte gjester har tatt seg til rette ved private hytter på Hiorthamn. Utover dette kommer selvsagt det miljømessige aspektet med en farkost som forbruker mye drivstoff per mil.

Billige fly og dyre senger er en elendig kombinasjon for klimaavtrykket. Hva med å heller konsentrere utviklingen mot å selge nettopp det eksklusive ved Svalbard? Jobb mindre for flere fly og mer for å få gjestene til å bli her lengre. – Dette er et sted mange ikke har vært, kan vi si til gjestene våre. – Ta dere en uke her når dere først er her! Videre må det tilbys flere produkter som gir gjestene bynære opplevelser fremfor å reise langt ut i periferien. Da spares villmarka og samtidig bidrar man til enda mer lokal verdiskapning – for flere. Dette må jo være den beste næringspolitikken!

Vi politikere tar reiselivet på alvor og vil gjerne bidra, men da må ikke våre innspill bli avfeid som «ensidig, kunnskapsløs og unyansert». Det vises stadig til at vi selv har vedtatt at reiselivets Masterplan 2025 skal legges til grunn for den lokale utviklingen, men her påtar også reiselivet seg vesentlige forpliktelser – blant annet at utviklingen skal være bærekraftig. Masterplanen sier eksempelvis at man skal «sikre en bærekraftig utvikling og at utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen». Det står også at reiselivsnæringen skal være bærekraftig når det gjelder miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet.

Det bør derfor ligge i ryggraden til alle som driver i bransjen at man skal utforme så grønne opplegg som mulig. «Et godt sted å bo er et godt sted å besøke» het forrige ukes leserinnlegg fra Blekkerud. Det bør slik sett være et viktig moment at produktene som tilbys kan utføres uten at lokalbefolkningen blir berørt på en slik måte at konflikter og misnøye oppstår. Og sist men ikke minst forventer vi at man ikke bagatelliserer nødvendigheten av å utføre konsekvensutredninger i de tilfeller dette er påkrevd som følge av miljømålene for Svalbard. Selv om slikt koster. Og selv om det tar tid.

Vedtaket i lokalstyret sa at Masterplanen skulle «legges til grunn så langt råd er». Dette fordi man visste at det var lurt å se utviklingen an. Og akkurat nå ønsker flere at man setter en fot på bremsen. Gi tid til å få tilrettelagt bedre for den allerede økte turismen i de bynære områdene og gi næringen tid til å utvikle de gode produktene som er i tråd med masterplanen og miljømålene for Svalbard. Nettopp dette presiserte også sysselmann Kjerstin Askholt under reiselivsdebatten i Lokalstyret. Vær tålmodig! Klarer man det vil det kanskje ikke være vanskelig å kommunisere eller vise hvordan man jobber med bærekraft i reiselivet på Svalbard, slik gjestene etterlyser. Befolkningstallet i Longyearbyen har ikke vist noen drastisk nedadgående kurve, så slik sett er heller ikke dette et argument for å fortsette i samme tempo.

Vi håper Visit Svalbard og næringen ikke bare ser på våre innspill som kritikk, men også som en konstruktiv tilbakemelding de kan ta med seg videre i den bærekraftige utviklingen.

Så kjære reiselivsbransje og Visit Svalbard: Vi heier på dere, men vi har og en plikt til å lytte til folket - de tilbakemeldinger vi får, samt å være en korrigerende stemme. Derfor får dere til slutt tre utfordringer av oss:

Både Brunvoll og Blekkerud refererer til gjesteundersøkelser blant de som besøker oss. En ting er å undersøke hva besøkende mener, men tar dere utfordringen om å undersøke hvordan lokalbefolkningen opplever veksten?

Hvordan følges medlemmer opp når det gjelder å fokusere på å utvikle produkter som er bærekraftige og bynære?

Visit Svalbard oppfordrer gjestene sine til å reise mindre. Er dette ønsket så helhjertet at dere ser at også antall reiser til Svalbard da bør begrenses?

Espen Klungseth Rotevatn (MDG) og

Elise Strømseng (AP)

Powered by Labrador CMS