Å le eller gråte?

Skal man le eller gråte? Det var faktisk litt vanskelig å finne ut av da jeg åpnet Svalbardposten sist torsdag. Klart jeg kan velge å le av Kjetil Figenschous innlegg forrige uke. At han følte seg så til de grader truffet av mitt innlegg 19.09, er i grunn mest morsomt. Til tross for at min kritikk i dette innlegget var et sidepoeng og dessuten primært rettet mot kandidater fra andre partier, falt det altså Figenschou svært tungt for brystet at jeg våget å problematisere at folk engasjerer seg i politikk for å dekke egne barnehagebehov.

Ekstra komisk er det jo at Figenschou poengterer at Høyres kandidater «er med på å utarbeide programmet de velges inn på», all den tid Høyre med rette er blitt kritisert for å legge programmet sitt ut på høring (!) på Facebook (!!). Jeg kan også humre i skjegget av den billige retorikken om MDGs korte program (som jeg forøvrig ikke har hatt noe med å gjøre, men selvsagt skal stemme på), all den tid mange faktisk har gitt MDG skryt for et lettfattelig, kort og konkret program.

Men om vi løfter blikket litt fra vår egen lille boble her på Svalbard, er det en passasje i Figenschous innlegg som sannelig også kan få en til å gråte. Da tenker jeg ikke på hans hårsåre reaksjon, men følgende syrlige passasje: «(...)ja det er til og med slik at miljøaktivister kan stifte sitt eget parti og stille til valg.» Og vipps, der presterer Figenschou, bevisst eller ubevisst, å sammenlikne det å engasjere seg i politikk på grunn av personlige barnehagebehov, med det å engasjere seg i politikk på grunn av vår tids og sivilisasjons viktigste sak; klimakrisen. For å sitere en 16-åring som setter mer dagsorden enn både jeg og Figenschou noen gang kan drømme om: HVORDAN VÅGER DU?

Om det er behovet for å forsvare egen liste eller om det er for å dekke over Figenschous egen regjeringssjefs manglende evne og vilje til å være i nærheten i å nå egne klimamål, skal være usagt. Uansett er det tragikomisk at Figenschous avsporing kommer samtidig som Greta Thunberg holder en episk tale i FN som dominerer det internasjonale nyhetsbildet fullstendig, mens vår egen Erna «Hun-kunne-markert-dette-engasjementet-uten-å-droppe-ut-av-skolen» Solberg sin tale knapt blir nevnt her hjemme. Hvordan kom verden dit at en 16-åring står i FN og holder en harmdirrende tale som tåler både retorisk analyse og faktasjekk, mens vår egen statsminister står i FN og holder en pinlig tale som ignorerer klimamål hun selv hevder å ville oppnå? Per, du lyver!

Vel, en ting er jeg enig med deg i, Kjetil: Nok tøys! Men da syns jeg du skal å slutte å tøyse selv. Jeg ønsker deg og alle andre listekandidater et godt valg uansett hva som er motivet for å stå på listene. Og selv om du mistet slengeren fra meg med innfallet ditt forrige uke, tillater jeg meg å si: Lykke til!

Espen Klungseth Rotevatn

Tidligere leder og avtroppende gruppeleder, Svalbard MDG