Å høre hjemme i Longyearbyen

Mange har blitt permittert eller sagt opp. Heldigvis har vi i Norge et sikkerhetsnett i velferdsstaten som skal hjelpe i vanskelige tider. Men det ble veldig tydelig i vår at den norske velferdsstaten ikke er like godt utbygd her som på fastlandet.

Dette ble spesielt alvorlig for innbyggere i Longyearbyen som har statsborgerskap utenfor EU og EØS. De har ikke rett på dagpenger på lik linje med andre som ble permittert. Det er prisverdig at lokalstyret og partiene i Longyearbyen fikk på plass en midlertidig krisepakke for å gi økonomisk støtte til borgere utenfor EU og EØS som ikke lenger har en jobb å gå til.

Dessverre er krisepakka kun midlertidig og gjelder ut i juni. Da er det slutt. Hva skal de leve av etter det? Eller hvordan skal de reise “hjem” i en pandemi som har gjort reising vanskelig eller nesten umulig?

I Svalbardposten 23. april kunne vi lese om en familie som i 20 år har bodd i Longyearbyen og definerer dette som hjemme, men som likevel står uten jobb og inntekt etter juni. Det er også mange barn med utenlandske statsborgerskap som har vokst opp her, føler seg norske og er del av det mangfoldet som i dag kjennetegner Longyearbyen. Svalbardtraktaten fører med seg både utfordringer og muligheter for norske myndigheter.

Vi i Svalbard SV er selvfølgelig klar over den overordna svalbardpolitikken bestemt av Stortinget som legger vekt på å opprettholde norske bosetninger på Svalbard. Vi er også klar over at skatten vi betaler her er mindre enn på fastlandet. Likevel er det grunn til å stille seg noen ubehagelige spørsmål rundt denne forskjellsbehandlingen av innbyggerne i Longyearbyen.

Ønsker vi virkelig å behandle folk som bor her i Longyearbyen på denne måten? Det er en bruk-og-kast-mentalitet av arbeidskraft som vi ikke syns er verdig for Longyearbyen. Akkurat nå er det viktig å planlegge for hva som skal skje etter juni.

Men det er grunn til å diskutere hvordan vi kan sikre at Longyearbyen er et samfunn som tar vare på de som kaller Longyearbyen “hjem” også i framtida. Skal det virkelig være slik at du kan vokse opp eller bo her i 20 år og kalle Longyearbyen “hjem”, men i krisetider så er du ikke lenger velkommen til å være del av dette “hjemmet”?

Svalbard SV

Mariell Mejlænder Martens

Ingrid Ballari Nilssen

Ane Hammervoll Bjørsvik

Jo Tore Berg