Å ha rett til en minstelønn
Fremveksten av andre og nye næringer i Longyearbyen har munnet ut i at fagbevegelsen observerer en økning i antall saker knyttet til lønn- og arbeidsvilkår. Begreper som minstelønn og arbeidstid er noe enkeltbedrifter og -personer fastsetter, uten at det nødvendigvis harmonerer med det som er vanlig i norsk arbeidsliv forøvrig.
Mange, og iallfall de fleste norske arbeidere, ville aldri akseptert å arbeide under forhold som eksisterer på overraskende mange steder i byen vår. Dersom i tillegg arbeidskontrakten du signerer på er skrevet på norsk og du ikke kan språket, eller forstår innholdet, så kommer man gjerne dårlig ut.
Det juridiske rammeverket mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er svakere her enn på fastlandet. For eksempel gjelder hverken Lov om allmenngjøring eller ferieloven. Følgelig praktiseres retten til både ferie og lønn svært ulikt og skaper sosial ubalanse og forskjeller. Å lage normer og retningslinjer vil kunne skape en større kultur for fagorganisering i alle bransjer, både for bedrifter og ansatte. Men skal sosiale forskjeller virkelig bekjempes må det ligge et lovverk i bunnen som både ansatte og bedrifter må forholde seg til.
Svalbard Arbeiderparti styrker derfor det fagpolitiske samarbeidet med LO Svalbard og sammen kjemper vi blant annet for at Lov om allmenngjøring av tariff skal innføres.
Hva betyr innføring av denne loven spør du kanskje?
Vel, det betyr at alle som arbeider i Longyearbyen, i gitte yrker, skal ha rett til en minstelønn, slik den er satt i nasjonale tariffavtaler. Så lenge denne loven ikke gjelder er det fritt frem for arbeidsgivere å avlønne arbeidstakere etter eget ønske.
Svalbard AP og LO Svalbard skal gå sammen og foran, og vi skal holde fanen høyt for å kjempe fram dette. Vi skal bygge sterkere fellesskap i arbeidslivet!
Arild Olsen, Elise Strømseng
(1. og 2. kandidat, Svalbard AP) og Svein Jonny Albrigtsen (Svalbard AP/ LO Svalbard)
