Leserbrev:

La alle få mat

Saken om skolemat kan også bli en sak om sortering dersom vi ikke håndterer den rett, advarer politiker i dette innlegget.

SKOLEMAT-ORDNINGEN STARTER: Bildet er fra en av de første skolelunsjene for videregående- og ungdomsskoleelever ved Longyearbyen i regi av FAU i 2016.
Publisert

25.november 2015 satte vi, noen ildsjeler og jeg i FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) ved Longyearbyen skole i gang med skolematprosjektet i Longyearbyen Skole - for videregående og ungdomsskole. Vi kjørte i gang med to-ukers pilotprosjekt med mobilfrie aktiviteter, ommøblering, og ikke minst skolemat - som ble mitt ansvar. Målet var sosial inkludering med mat som metode.

Det handlet ikke om for eller imot matpakke. Det handlet om de som ikke har matpakke – de som ikke har spist frokost - der foreldrene ikke har lest siste mail fra skolen - eller som ikke har råd til å handle på butikken til 850 kroner per bærenett.

Rektor da, Anne Vikanes var handlekraftig og fulgte opp. Etter en kamp mot administrasjonen fikk vi det gjennom etter et halvt år - og ordningen ble en suksess. Plutselig var glassgården full av liv. Fra å være en stille arena, med noen matpakker her og der, og neser i mobilskjermer, var det prat, fliring og øyekontakt. Og alle var inkludert.

Selv fikk jeg gleden av å være med på servering og matlaging - til 100 elever fra den lille kjøkkenkroken - det gikk helt fint. For en glede det var å se gleden til elevene som måket innpå og koste seg. Og som du visste kanskje fikk dagens beste måltid. Det lever jeg på ennå.

I det siste har begrepet sorteringssamfunnet dukket opp i sammenheng med ny forskrift om barnehage / skole. Hvem skal vi sortere ut og hvem skal få bli? Saken om skolemat kan også bli en sak om sortering dersom vi ikke håndterer den rett, om enn på et annet nivå enn høringssakene som går nå.

For de som har lest boka om Zlatan Ibrahimović - har fått med seg at han ikke hadde det greit hjemme - der det skulle være mat i kjøleskapet til matpakke, var det øl - og, som han selv sier, - uten et skikkelige måltid på skolen ville han aldri blitt noen fotballspiller.

Jeg mener at Longyearbyen skole skal tilby skolemat til alle elever på videregående og ungdomstrinnet. Det er en viktig sak, den er for viktig til at vi skal rote den bort ved å gjøre det vanskelig for enkelte å delta på ordningen.

I Oppvekst- og kulturutvalget gikk Venstre inn for å videreføre tanken som var grunnlaget for hele starten med skolematordningen Grunntanken var å utjevne sosiale forskjeller, øke det sosiale miljøet og øke helse/kostholdsbiten kraftig. Målet var at alle skulle få mat - uavhengig av sosial bakgrunn. Dette fikk Venstre ikke flertall for.

Når nå forslaget til vedtak ligger ute om å opprettholde sorteringssamfunnet - og ikke vise en raushet som vi har råd til så blir jeg skuffet.

Å lage en sinnrik søknadsprosess for at de som ikke har råd skal få slippe å betale. Da mener jeg: La alle få mat, og la de som sliter, slippe å søke og gni urettferdigheten mer inn i sjela. La oss vise oss fra vår rause side og ta ekstrakostnaden ut året – og sørge for at vi i budsjettprosessen finner gode og varige løsninger for ordningen med mat i skolen. For alle.

Powered by Labrador CMS