Til ettertanke!

Ukraina-konflikten er en konflikt som har bygget seg opp sakte, men sikkert opp etter murens fall. EU-USA-Nato-Russland er land som har vært sterkt involvert og vi ser symptomene nå. Det er ikke spørsmålet hvem som starter først, men hva gikk forut og hva førte til denne konflikten. Ukraina er bare et symptom på denne konflikten og det vi ser er bare summen av alle konflikter fra 1990 etter murens fall.

Geopolitiske maktforskyvninger, olje, gass, politikk og makt er forankret i strevet etter å ha kontroll og innflytelse. Her ligger feilen ikke bare hos russerne, men i Vesten også. Vi er ingen engler, men vi ønsker å fremstille oss slik. Realiteten sier noe annet. Noe annet når man tar et sprang inn i fortiden, fordi fortiden er nåtiden og omvendt. Hovmod er selve roten i en industrialisert verden. Kamp om ressurser og opprusting er en konsekvens og summen av alt, og som kan føre til enda større konflikter.

Psykologisk krigføring via media skjer på begge sider og er strategiske virkemidler for å kunne fremvise seg som offer og motparten som den aggressive. Dette er en vanlig strategi som brukes som verktøy i militæret, etterretningen, politiet etc. En krigføring via media er et sterkt maktmiddel for å fordreie slik at sannheten defineres som løgn og løgn defineres som en sannhet med modifikasjoner.

Det er lett å glemme at Irak, Yemen, Libya og Serbia er eksempler hvor ingen har heist flagget for dem. Ingen klagde eller skrek høyt om de sivile drapene og barna som mistet livete i væpnete konflikter som USA og Europa har vært involvert i. Noe vi ikke bør glemme og at dette bør minne oss på at vi er ikke feilfritt før vi avsetter en dom over Russland. Dette er harde fakta som kan etterprøves og spores helt tilbake til 1990. Mange sivile ble drept, familier ble splittet, bror mot bror, søster mot søster. Vi lar oss rive med av følelser med en høy risiko om at konflikter sprer seg helt ned til familier. Helt ned til de minste og svakeste der de som lider er dem vi kaller «sivile».

En krig har sine egne lover og regler. Krig avler frem det verste i oss mennesker. At staten maner oss indirekte å ikke sanksjonere mot russerne på Svalbard burde være en tankevekker for oss alle. En godt gjennomtenkt beslutning og en forebyggende tanke som skal skape et velbalansert liv med hverandre, og ikke mot hverandre. Det er viktig å inkludere alle nasjoner slik at alle er inkludert. Det er lett å avsette en dom over russerne eller en nasjon, men vi er ikke kjent med alle sider. Alle sider har sitt ståsted og drivkraft og handler deretter. Men på Svalbard har man den mulighet å gå mot strømmen isteden for å la hat få lov å blomstre. Isteden for hat, velg kjærlighet. Isteden for nasjonalisme, velg inkludering. Isteden for splittelse, velg samhold.

Neo-nasjonalisme og neo-fascisme skal ikke få fotfeste på Svalbard eller i verden. Vi må også huske at krigen ikke varer evig, men hat vil være det som er igjen når krigen er over. Den spre seg over mange generasjoner. Russerne er våre naboer og mennesker som oss, med tanker og følelser med et helt register av menneskelige trekk. Vi er ikke annerledes heller. Vi opplever de samme skuffelser i livet som russerne gjør. En nabo vil alltid være vår nabo. Men ved å straffe en nabo, straffer vi oss selv. En spiral som kan utvikle seg til en konflikt hvor utgangen er ukjent. Skal vi forstå en konflikt må vi begynne med oss selv. Vår verden rundt oss er det som kommer fra oss selv, og vi er selveste byggmesteren.

Salomons ordtak:

Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd? To slags vektstener og to slags mål – begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

Valget er ditt!