Kjære Longyearbyen

Vi kom dit bare to dager etter det fatale snøskredet. Huset deres var tatt av skredet og flyttet 18 meter. Ingen i familien ble fysisk skadet, men de mistet det meste, og huset var rasert. Men de fikk, utrolig nok, flytte inn i huset til en familie som reiste til fastlandet på juleferie, og kunne benytte alt i huset som sitt eget: klær, mat, senger, bil, med mer. Og det ble jul.

Vi ble slått av varmen, hjelpsomheten og samholdet blant folk i Longyearbyen. Hjertelig takk til dere som lånte bort huset. Det var en stor hjelp i en kaotisk tid. I dag har vår datter og hennes familie fått seg ny bolig, og livet går videre.

Tilbake til fastlandet leste jeg meg litt opp på Longyearbyen og dens historie og skrev sangen nedenfor. Snart kommer solen tilbake, og da kommer vi også.

Sang til Longyearbyen
Mel.: Blandt de svarta fjällen oppi höga nord ...
Tekst: Ole R. Østby

Mellom «Spitze Bergen» ved den kalde pol
ligger Longyearby’n i mørke og i sol.
I den lange polarnatt så er det er svart som i en sekk,
men om sommer’n skinner sola så det rekk.

Og det var i nitten-seks da kom en mann
hit til Svalbard, og John Longyear hette han.
Det var han som anla byen her med trygg og isfri havn.
Og som takk ble Longyearbyen stedets navn.

Og det vokste fram en travel gruveby
her ved Adventfjord’n den ligger trygt i ly.
Her var kull og svarte karer, her var spetakkel og strev,
men her var jo også isbjørn, sel og rev.

Hit til byen kommer folk fra mange land.
Helt fra Thailand og fra blide Kristiansand.
Longyearby’n er ei for pingler, og du må jo «stå han av».
Du må jobbe hardt – her finnes ikke NAV.

Og i dag er by’n en kulturby av rang.
Og vi priser Longyearbyen med vår sang.
Her er frihet, her er natur, her er polarnatt og sol.
Her er varme menn’sker ved den kalde pol.

Vennlig hilsen
Ole R. Østby, Hamar