Hvem er gode nok for Longyearbyen?

Jeg blir trist av å lese forslaget til ny forskrift om grunnskoleopplæring i Longyearbyen. Minst like trist, og ganske oppgitt, blir jeg av å lese kommentarene fra personer i ledende stillinger i administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre (LL). De føler åpenbart et sterkt behov for å forsvare høringsforslaget. I den grad de måtte se betenkeligheter med forslaget, eller eventuell motstrid med andre rettsregler og konvensjoner, blir ikke dette nevnt med et ord. Den ensidige argumentasjonen etterlater et inntrykk av at forslaget er utarbeidet på bestilling fra Longyearbyen.

Er det virkelig ingen i LL som evner å se saken fra en annen side, og som kanskje også ser verdien av å ha et samfunn med mangfold? Og dersom man ser denne verdien; kunne anstrengelsene man nå legger i å forsvare et kaldt gufs av et regelverk, heller blitt benyttet til å arbeide for å styrke oppfølgingen av elevene man nå ønsker å kvitte seg med?

Argumentasjonen som fremføres som respons på uttalelsene fra Nina Normann i Svalbardposten, fremstår som et forsøk på å rettferdiggjøre en utsortering av barn som ikke holder en ønsket standard. For det er det dette forslaget innebærer. Iherdige forsøk på en språklig innpakning endrer ikke på faktum. Er LL i nærheten av å forstå hvordan det vil arte seg for omverdenen dersom forskriften skulle bli vedtatt, og elever med avvik fra «normalen» blir nektet eller fratatt skoleplass? Jeg håper dere er klare for selv å orientere de aktuelle elevene og klassekameratene om hvorfor noen ikke er gode nok til å gå på Longyearbyen skole. Det er nemlig flere av oss som vil få store utfordringer med å begrunne og forklare dette.

LL erkjenner at det er et uttrykt mål at Svalbard skal være et familiesamfunn. Hvilke familier tenker man skal være kvalifisert til å bo i dette familiesamfunnet? Hvor skal lista legges? Hvem skal definere hva som ligger i «lett», «moderat» og «omfattende» hjelpebehov? Og hvordan skal man forholde seg til barn som på andre måter legger beslag på ressurser fra det offentlige? Er det flere forskrifter i vente?

Samme uke som dette forslaget ble offentlig kjent, fikk sønnen vår paradoksalt nok med et skriv hjem fra skolen i anledning Redd Barnas kampanje «Ingen utenfor». I skrivet, som henviser blant annet til Barnekonvensjonen, slås det fast at alle barn skal inkluderes, og at vi voksne har et stort ansvar som rollemodeller. Ett av fem tips til voksne er å snakke med både barn og andre voksne om viktigheten av at alle barn inkluderes. Jeg følger oppfordringen, og stiller meg disponibel for en prat med de av dere i administrasjon og skoleledelse som synes denne forskriften er en god ide.

Heldigvis har lærere og elever ved Longyearbyen skole kommet lenger, og der praktiseres den rausheten og inkluderingen som Redd Barna og andre oppfordrer til.