Minneord:
Atle Kjartan Freder Husby
«Livet,- uforutsigbart med sorg og glede spredt utover i dager som vi ikke vet hva de bringer med seg.»
Mitt første møte med Atle var en skyet augustdag i 2008. Atle, Aimee og de tre søte små kom til Longyearbyen barnehage for tilvenning, før de som nyansatte ved skolen, skulle begynne å jobbe.
Dette var en av mine siste daga på jobb i barnehagen før også jeg skulle starte i ny jobb ved skolen.
Det var et helt greit møte, dog ikke så pratsomt eller spennende. Jeg var en smule skeptisk til å forlate barnehagen for å begynne ved skolen, og skeptisken ble ikke noe mindre etter at jeg hadde hilst på Atle, som skulle bli min nye sjef.
Han hadde fargeløse klær,ikke sa han så mye og ikke virket han noe særlig sosial.
Han virka som en traus og gørrkjedelig type.
Det var mitt førsteinntrykk av Atle.
Så feil kan man ta.
Atle var et fyrverkeri av en mann!
Så leken og kreativ.
Glad, engasjert, uhøytidelig, ernergisk og tøysete.
Men også seriøs, klok, reflektert og kunnskapsrik.
Det var alltid mye artig med Atle.
Han hadde en spesiell evne til å se noe unikt i hvert menneske. Voksne og barn.
Man følte seg sett.
Han var så lett å bli glad i.
Atle hadde denne x-faktoren som noen mennesker har, noe man ikke kan forklare, men som gjorde ham helt spesiell.
Ingen kunne som Atle finne nye løsninger på et knips, når opprinnelige plana ikke gikk.
Han var utrolig løsningsorientert.
Akkurat nå skulle jeg ønska at han var her og sa «gsus dette ekke nå god plan, vi må finne ei anna løsning!»
Men det kan han ikke. Nye plana og løsninger må vi finne selv. Uten han.
Kjære Unn, Liv, Bendik, Mali, Rasmus og Aimee:
Tapet og sorgen er stor,vi er mange som sørger med dere og som er her for dere.
Kjære Atlemannen:
I den store sorgen er det en ubeskrivelig glede at vi har Bendik,Mali og Rasmus.
Du lever videre gjennom dem.
Jeg fikk gitt deg en siste klem på lørdag,men det er de andre klemmene jeg skal huske.
Takk for lærdom,samarbeid,kunnskap og vennskap.
Takk for alle artige og gode stunder,disku-sjoner, frustrasjoner, galskapen og alle minner.
Takk for at du var unike deg.
Du vil alltid ha en plass i hjerte mitt.
Johanne Nikolaisen