Atle Kjartan Freder Husby

På vegne av familien, og spesielt Atles mamma Unn, vil vi gjerne få takke for all den gode varmen og støtten vi har fått etter ulykken, fra alle dere i Longyearbyen som også sørger over Atle og over de andre som ble rammet da snøen traff spisshusene. Takk også til alle på fastlandet, et begrep vi ble godt kjent med i årene etter at Atle og familien flytta til Longyearbyen høsten 2008. Det er kaldt på dette fastlandet, pleide han å si, når det var litt småsurt på Ås.

Vi vil ikke minst takke for alle gavene som kom inn til Longyearbyen kulturskole i forbindelse med Atles bisettelse hjemme på Ås. Atle var en markant person i kulturlivet og i selve livet i Longyearbyen, enda mer enn vi hadde skjønt tror jeg. Med Atles engasjement for barn og unge både som lærer, spesialpedagog og pappa til tre, og den store livsgleden han hadde i musikken, ble det et naturlig valg. Det har kommet inn en veldig god sum som vil brukes først og fremst på noe nyttig, praktisk og inkluderende, i Atles ånd.

Det er utrolig godt for oss i familien å vite at Atles tre barn og deres mamma Aimèe blir så godt tatt vare på, og at de har så mange gode mennesker rundt seg i Longyearbyen, både voksne og barn. Det gjør det lettere for oss når vi så gjerne skulle vært nære. Og musikken lever videre, gjennom barna hans som spiller og synger, og gjennom alle Atles ulike musikkprosjekter. Humoren lever også videre. Jeg fikk høre at Store Norske Mandskor har innført en helt ny opptaksprøve for å få innpass i koret, den som tør får prøve!
Takk også til alle som gravde i snømassene den dagen, og for de livene som ble reddet.

Vi vil til slutt dele første linje fra en lengre tekst som ble skrevet til Atle fra noen av hans gode venner og tidligere Svalbardianere Ruth og Terje med familie:

«På Svalbard er livet så sterkt. Lys, mørke, enorme naturkrefter. Man lever så sterkt. Man elsker så sterkt.»

Atle levde så sterkt. Å leve sterkt kan være å nyte livet selv om det stormer rundt deg. Det gjorde Atle, og det gjorde han også denne siste kvelden og natten han fikk leve, da det stormet så fælt ute.

På vegne av familien,
Atles søster Liv