Ta vare på stjernehimmelen!

Dette er et kjapt notat etter noen uker i Foxdalen. For steike så overrasket jeg ble: Stjernene var bleikere og vi kunne bare så vidt skimte Melkeveien der nå – 1,5 mil fra byen!

Så hva var det som lyste og blinket så sterkt i mørketida? Jo, skutere, biler og sterk belysning av hundegårder og bebyggelse. Døgnet rundt. Lysforurensing defineres som overflødig eller uønsket bruk av kunstig lys. Og den øker, kraftig, ikke bare i byen, men også i Adventdalen og Bolterdalen.

Nordlysobservatoriet har allerede flyttet en gang – og er bekymret for utviklingen. Kjell Henriksen Observatoriet er svært viktig både i norsk og utenlandsk nordlysforskning.

Bilder tatt av NASA viser at lysforurensingen øker dramatisk også på verdensbasis. Og temaet kommer stadig høyere på den politiske agendaen i Europa og USA. Det er ikke bare utsyn til nordlys og stjernehimmel som debatteres, men også energisparing og menneskers og dyrs helse. Overdreven bruk av kunstig lys når det ellers er mørkt knyttes til både søvnløshet og en rekke sykdommer. Flere land har derfor innført lovgiving som begrenser lysforurensing. På La Palma i Spania er det en egen lov som kalles ”Himmelloven”. I Frankrike ble det i 2019 innført en omfattende lov som regulerer all bruk av utendørs kunstig lys. I Italia, Slovenia og deler av Spania er det nå forbudt å lyse over horisonten.

Norge er treige når det gjelder lovregulering på dette feltet. Men vi har ufattelig mye godt mørke og naturlig lys å ta vare på. Og i og med at det er kommunalt selvstyre har også hver enkelt kommune store muligheter til å ta saken i egne hender.

Jeg har hatt kontakt med eierne av noen hundegårder utenfor Longyearbyen. Nå hører jeg også at det er snakk om etablering av ytterligere fire hundegårder.

Og da, kjære politikere og anna godtfolk, da tenker jeg det må være mulig å sette noen krav til lyssetting av disse. Og til utendørs belysning generelt. Noen tips:

• Kvalitet og styrke: Tenk over hvor mye og sterkt lys som trengs. Og hvilken kvalitet det er på lyset. Det bør brukes minst mulig lys i det kalde, blå spekteret som er det som forurenser mest i atmosfæren og også påvirker biologisk liv mest. Ny teknologi gjør det også mulig å bruke mindre lys uten av det går utover sikkerheten.
• Vinkling og skjerming: Styr lyset nøyaktig dit det trengs, og vekk fra omkringliggende terreng/atmosfære.
• Tid- og bevegelsessensorer: Ha lyset på når det trengs – og av når det ikke trengs.

Og det kan til og med være mulig, på kvelder med de beste nordlysmeldingene, å skru av offentlig utendørs belysning i hele byen. Bare mas på Arild Olsen og lokalstyret.
For uten kunstig lys blir nordlyset sterkere, stjernene større, månen magisk og Melkeveien (denne hvite stjernetåken som er vår egen galakse med milliarder av stjerner i, dette båndet fra horisont til horisont) mulig å se.

Og det er vel nettopp dette naturlige lyset som gjør mørketida god – og som lokker gjester nordover på vinteren.

Så jeg utfordrer dere: Ta vare på det naturlige mørket. Mørket er ikke en fiende, det er en venn du kan gjemme deg i. Og dessuten, som vår største nålevende dramatiker, Jon Fosse, skriver:
”Du kan aldri sjå lenger enn i mørkret”. Tenk over det neste gang du står under himmelen, skrur av hodelykta og puster frostrøyk.

God hilsen, Sigri Sandberg
- tidligere fastboende,
frilansjournalist og forfatter av boka ”Mørke”