Vi trenger ingen «Sandra» i Longyearbyen!

En viktig egenskap for en politiker er å tørre å argumentere for et upopulært standpunkt, eller tørre å ta en upopulær avgjørelse, når man mener det er til sakens beste. Som politiker må man forvente reaksjoner når man argumenterer for et upopulært standpunkt, det man imidlertid ikke skal behøve å forvente er personangrep og usakligheter. Slike virkemidler bør enhver debattant holde seg for god for å benytte, for enten debatten forgår i sosiale media, eller i mer organiserte former er det essensielt å kunne skille sak fra person.

En politiker som mange ganger har skapt debatt i sosiale medier er Senterpartiets Sandra Borch, men dessverre har debatten ofte dreid over i usakligheter og personangrep.
Sandra unngår å komme med usakligheter og personangrep, og hun tør å argumentere for et upopulært standpunkt, og fortjener å møtes med samme saklighet. Derfor har jeg, som Høyrepolitiker, ikke noe problem med å si at jeg har stor sans og respekt for Sandra Borch!
Nå er det heldigvis stille rundt Sandra. Men de som den siste tiden har fulgt den lokale debatten i sosiale media, og ellers i byen, vil se at vi er i ferd med å få vår egen Sandra i Longyearbyen, han heter Espen Rotevatn. Men det har vi faktisk ikke bruk for, vi trenger ingen «Sandra» i Longyearbyen.

Sist gang jeg omtalte Espen i et leserinnlegg her, braket vi sammen i en debatt om kullkraft. Noen tror kanskje at det er slik vi normalt kommuniserer, men sannheten er faktisk den at vi på privaten er venner og vel forlikte, på tross av at Espen gjerne vil legge ned arbeidsplassen min.

Vi synger begge to i Store Norske Mandskor, eller det vil si, Espen dirigerer, og jeg gjør så godt jeg kan som første bass. Det var Svalbard Arbeiderpartis leder, Øyvind Snibsøer, som dro meg med i koret hvor jeg ble godt mottatt av både Espen, Oddmund Rønning som leder Svalbard Venstre, og ikke minst resten av koret.

Jeg og Espen vil nok aldri bli enige politisk, med mindre han skulle bli enig med meg da. Men her er altså vi, lederne for alle de fire politiske partiene på Svalbard, samlet i samme Mandskor. Privat er vi ikke mer uenige enn at både Øyvind, Oddmund, Espen og jeg kan kjøre i samme bil til korøvelsene, og vi kan til og med gå på Kroa sammen med resten av koret etter øvelsen. Grunnen til det er at vi alle har evne til å skille mellom sak og person, og det vil jeg oppfordre alle andre også til å gjøre.

En politiker som gir en garanti er ikke hverdagskost, men jeg kan garantere at Espen og jeg vil komme til å brake sammen i nye debatter, og jeg kan garantere at vi vil være like gode venner etterpå.

Så vil det alltid være slik at man ikke er helt enig med enhver politiker, og noen vil man kanskje til og med være helt uenig med. Og det er flott, flott at det finnes forskjellige meninger, men vær så snill og hold debatten på et saklig nivå. Uansett hvor uenig man måtte være.

En fin måte å markere sin uenighet på, er ved å brukes stemmeretten.