Omkomne i Barentsburg

Herr redaktør, jeg henvender meg til Dem med åpent brev for å uttrykke mitt synspunkt angående stoffet som ble publisert i Svalbardposten nr. 27 fra 12.07.2013 gjeldende de to omkomne gruvearbeidere som mistet livet i gruven i Barentsburg i år.

Gruvedrift er en meget farlig virksomhet, og jeg vil forsikre Dem om at Trustens og gruvens ledelse anser sikkerhetsspørsmål som prioritert sak.

Gruvearbeidere er tapre folk, men tro meg at det var en stor tragedie for oss alle: Trustens ansatte, innbyggerne i Barentsburg og de omkomnes nærmeste, å oppleve tapet av våre to medarbeidere.

Jeg vet ikke hvilke fakta ligger til grunn for Arbeidstilsynets beslutning om at «denne sviktende sikkerhetskulturen gjør seg gjeldende blant personer i topp­ledersjiktet i Barentsburg» og for avisens påstand om at «Trustens toppledelse ser litt gjennom fingrene med sikkerheten».

For å underbygge denne påstanden, anfører Svalbardposten statistikk over de omkomne i Barentsburg siden 1989.

Jeg vil kommentere denne påstanden og de statistiske data. Som Storbritannias statsminister sa i 1800-tallet, finnes det tre typer løgn: løgn, uforskammet løgn og statistikk. Dette gjelder Deres avis. Ja, det stemmer at det på 25 år, fra 1989 til 2013 har omkommet 47 gruvearbeidere i Barentsburg. Fra 1989 til 1998, altså i tidsrommet på ti år var det 37 omkomne; i løpet av de følgende ti år, fra 1999 til 2008 omkom det åtte arbeidere; i de siste fem år, fra 2009 til 2013 var det to dødsulykker som skjedde i år.

I over fem år, fram til nå har N. Mikitenko vært gruvens direktør. Det er under hans ledelse, og for første gang i gruvens 80 år lange historie at det ikke har vært en eneste dødsulykke på fire år i rad. Samtidig gjennomføres det en hel del tiltak for å øke sikkerhet og for øvrig modernisere gruvedriften.

Dessverre krever det mye tid og penger, men det er fakta som beviser at antall skader går ned, riktignok langsomt, men det gjør det. Det er direktørens fortjeneste og resultat av hans hverdaglige arbeid.

Jeg vil også bemerke at antall norske og utenlandske turister og andre reisende som omkom i de årene mens N. Mikitenko har vært leder for Barentsburg, har betydelig oversteget antall omkomne gruvearbeidere. Men Svalbardposten tyr ikke til statistikken hver gang etter nok en dødsulykke blant turister. De kommer heller ikke med hysteriske kommentarer eller prognoser om katastrofer.

Hvorfor belyser Deres avis fakta så forskjellig?

Jeg håper at jeg tar feil, men det er bare en årsak jeg finner på, herr redaktør, til forskjellen i belysning av tragiske tilfeller på Svalbard som man finner i Deres avis. Det er nemlig lyst til å benytte sjansen og svartmale Barentsburg for å hindre at kontakter mellom norske og russiske innbyggere på Svalbard blir stadig tettere, mens de russisk-norske forhold i det siste har vært preget av åpenhet og vennskap.

Man kan ikke stanse tiden, det er ingen vei tilbake til den kalde krigen. Derfor vil jeg ønske at Deres avis i framtiden blir forsiktigere med å omtale slike delikate emner.

Aleksander Veselov
generaldirektør for Trusten «Arktikugol»

Kopi sendt:
Sysselmannen på Svalbard, Odd Olsen Ingerø
Den Russiske Føderasjonens Ekstraordinære og Befullmektigede Ambassadør V. A. Pavlovskij
Den Russiske Føderasjonens General­konsul på Svalbard, Y. V. Gribkov