Havne(u)vesenet

Brukerne av havnefasilitetene i Longyearbyen kan normalt deles opp i bare noen få grupper, og i tillegg til at trafikken over havna er sesongbetont, kan den heller ikke sammenliknes med tilsvarende havner av samme størrelse på fastlandet.

Desidert mest liggetid ved kai i ses­ongen (februar/mars-oktober) har «Nordsyssel», sannsynligvis fulgt av «Nordbjørn» og «Green Reefer»-båtene. Kortere opphold har andre, mer sporadiske fraktbåter, Kystvakta og et fåtall kullbåter.

Cruisebåter og forskningsskip utgjør et nesten daglig innslag på havna i en kort, men hektisk sommersesong, men med svært kort liggetid og dels oppankring på «bayen», er disse mer et praktisk problem da de blokkerer for annen adgang og binder resurser til vann og drivstoff.

De mindre, lokale turbåtoperatørene blir stort sett henvist til flytebrygger utenfor hovedanlegget, og tilreisende private båter blir, og ofte svært bryskt, henvist til ankringsplasser og landstigning på stranda.

Ser man på helheten i havneaktiviteten, er det ikke tvil om at Longyearbyen lokalstyre (LL), annen lokal forvaltning og saker som angår lokaladministrasjonen utgjør en liten, nærmest ubetydelig del av denne.
Staten, ved «Nordsyssel», private næring­sdrivende, (LNS, Coop, VVS, Store Norske og så videre) utgjør den altoverveiende del av inntekter og kostnader over havnen.

Inntekter til LL i form av avgifter ved anløp, los, vann og servicefunksjoner(?) utgjør sikkert en viktig nok post, men på langt nær hva man er forespeilet av utgifter ved en større havneutbygging.

De mer eller mindre tøvete nye forskrifter om losplikt, sikkerhetssoner, byråkrati og overbemanning vil på sitt beste gi en marginal inntekt til fellesskapet. Hvem betaler losene på fastlandet? Skal Longyearbyen havn i så fall være i en særstilling?

Konsekvenslista og Høyre har et sunt skeptisk syn og en riktig visjon når det gjelder fremtidig havneutbygging, og LL må snart lære seg å si nei til flere høytflygende prosjekter og planer. Store planer og store kostnader er for store, rike gutter (les: staten og næringslivet). Små og gjennomførbare oppgaver er for små fattige «kommuner».

Jeg er ellers svært imponert over havnesjefens uniform. Den overgår det meste jeg har sett av gull og striper på sjøkapteiner og havnesjefer på fastlandet.

Jon Sandmo
tidligere lokalpolitiker