Energiverket, et tilbakeblikk, og noen tanker om fremtiden
Energiverket ble i sin tid bygget for å løse hovedsakelig to utfordringer: Longyearbyens energiforsyning, strøm og fjernvarme.
Samtidig ble det mulig å løse et annet problem, å bli kvitt det som ikke var salgsprodukt på grunn av høyt askeinnhold og lav brennverdi.
SNSKs hovedkunde var i denne tiden metallurgisk industri.
Det er viktig å vite hvordan Europas energiverk fungerer. Det er ikke bygd ett eneste energiverk i Europa som er beregnet på mer enn 6000 Kcal. Det er mange som er beregnet på mindre enn 6000 Kcal, blant annet brunkullverkene. (som forøvrig har en el - virkningsgrad på 57 prosent, resten går som regel til fjernvarme.)
Energiverket i Longyearbyen er det siste i Vest-Europa som er bygget med vandrerist. Årsaken er at leverandøren ikke var sikker på å få så små kjeler til å fungere med støvfyring.
Energiverket ble bygd med tanke på fremtiden. Det ble støpt tre turbinplater med tanke på utvidelse og å møte fremtidige energibehov.
En overhaling og utvidelse vil sikre Longyearbyens fremtidige energibehov i nye 40 år.
Men det krever at kjelene blir fyra med det de er beregnet på, under 6000 K.cal og ikke som nå, den beste salgskvaliteten på cirka 7300 Kcal, noe som bare kan ende med forskrekkelse.
Noe annet som vi tydelig ser må vurderes på bakgrunn av krisen som har rammet reiselivet og de konsekvenser den har for næringslivet i Longyearbyen, er behovet for å styrke det industrielle miljøet i Longyearbyen.
Det vil først og fremst kreve at all tungindustri samles i ett selskap, slik at kunnskap om drift og vedlikehold kan bli ivaretatt. Da er overføring av energiverket til Store Norske en nødvendighet.
I den Norske debatten blir det fremstilt som om kull er en energibærer som er på vei ut og en umiddelbar nedleggelse av energiverket i Longyearbyen er det eneste som kan berge verden fra en snarlig undergang!
Det brukes årlig over 9 milliarder tonn kull til energi og metallurgisk produksjon, og forbruket er økende, naturgassforbruket kommer i tillegg til og ikke i stedet for kull. Forøvrig er mellom 1600 og 2000 nye kullkraftverk under bygging og planlegging, hver med et forbruk på 3 til 4 mill. tonn i året.
Så den moralske siden av drifta i Longyearbyen bør være i orden!
I resten av verden regner man med at reiselivsnæringen ikke er på fote igjen før tidligst i 2024, vi kan selvfølgelig håpe at det går bedre på Svalbard, men her er det nok best å forberede seg på det verste og håpe det beste.
Bjørn Fjukstad